Skriftlig spørsmål fra Bent Høie (H) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:914 (2009-2010)
Innlevert: 23.03.2010
Sendt: 23.03.2010
Besvart: 26.03.2010 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Bent Høie (H)

Spørsmål

Bent Høie (H): Forskrift om ernærings- og helsepåstander på næringsmidler er sendt på høring, med høringsvarfrist 7. april, men forskriften trådde i kraft 1. mars 2010.
Hva vil statsråden gjøre for å sikre at en kan videreføre den konsensus som ble oppnådd gjennom "Syserapporten" etter at forskriften nå er gjort gjeldende?

Begrunnelse

Forskriften skal gjennomføre forordning (EF) nr. 984/2009, forordning (EF) nr. 1025/2009, forordning (EF) nr. 1168/2009 om innvilgelse og avslag på bruk av helsepåstander på næringsmidler, andre enn de som gjelder påstander om redusert sykdomsrisiko og barns utvikling og helse, og forordning (EF) nr. 983/2009, forordning (EF) nr. 1024/2009, forordning (EF) nr. 1167/2009 om innvilgelse og avslag på bruk av helsepåstander på næringsmidler som gjelder påstander om redusert sykdomsrisiko og bar utvikling og helse, i norsk regelverk.
Det var en enstemmig sosialkomite som i Innst. O. nr. 53 for 2002-2003, ba Helsedepartementet foreta en gjennomgang av den såkalte gjeldende påstandslisten om hva som er å anse som en medisinsk påstand og ba om at gjennomgangen ble foretatt av et bredt sammensatt utvalg. Resultatet var Syseutvalget som laget en påstandsliste som ryddet opp i dette feltet. Denne listen har fungert etter Stortingets intensjon og skapt oversikt på et område som hadde vært kontroversielt over lang tid.
Innføringen av forskriften som nå er sendt på høring fra Mattilsynet, men samtidig er innført rokker med påstandslisten og det systemet som er bygget opp rundt dette mellom Mattilsynet og Statens Legemiddelverk.

Anne-Grete Strøm-Erichsen (A)

Svar

Anne-Grete Strøm-Erichsen: Forskrift om ernærings- og helsepåstander på næringsmidler ble vedtatt av Helse- og omsorgs-departementet 17. februar 2010 og trådte i kraft 1. mars 2010. Forskriften gjennomfører forordning (EF) nr 1924/2006 om ernærings- og helsepåstander på næringsmidler (påstandsforordningen) i norsk regelverk, slik at bruken av disse påstandene på næringsmidler blir harmonisert. Det vil si at medlemsstatene i utgangspunktet ikke har anledning til å ha nasjonale bestemmelser på dette området. Forordningen gir generelle betingelser for bruken av ernærings- og helsepåstander. Tillatte ernæringspåstander og betingelser for bruken av disse er angitt i vedlegget til denne forskriften. Egne lister over godkjente og avslåtte helsepåstander vil etableres trinnvis og implementeres i norsk rett. For å bruke helsepåstander må virksomhetene søke om godkjenning.

De første vurderingene om innvilgelse og avslag på påstander vil bli implementert i norsk rett ved gjennomføring av forskrift om endringer i forskrift om ernærings- og helsepåstander som ble sendt på høring 12. februar og som har høringsfrist 7. april. Denne forskriften vil supplere Forskrift om ernærings- og helsepåstander på næringsmidler, som alt er trådt i kraft.

Formålet med ernærings- og helsepåstandsforordningen

Et variert og balansert kosthold er en forutsetning for god helse, og betydningen av enkeltprodukter bør ses i sammenheng med hele kostholdet. Forbrukerne kan tro at næringsmidler som markedsføres med påstander, har ernæringsmessige, fysiologiske eller andre helsemessige fordeler sammenlignet med lignende produkter. Dette kan oppmuntre forbrukerne til å foreta valg som direkte påvirker deres samlede inntak av enkelte næringsstoffer eller andre stoffer på en måte som strider mot vitenskapelige råd. Det må derfor sikres at påstandene på produktene er sanne og basert på vitenskapelig dokumentasjon.

Den utbredte bruken av ernærings- og helsepåstander i merkingen av og reklamen for matvarer har blitt sett på som problematisk av flere årsaker i mange av landene i EU/EØS-området. For å sikre et høyt nivå for forbrukerbeskyttelse og gjøre valget enklere for forbrukerne, bør matvarer som omsettes være trygge og merket riktig. Arbeidet med påstandsforordningen ble iverksatt for å rydde opp på et område som har vært ansett som problematisk, ved at det har vært en utstrakt bruk av udokumenterte og ulovlige helsepåstander.

Godkjenningsordningen for påstander

Ernæringspåstandene som finnes i vedlegget i Forskrift om ernærings- og helsepåstander på næringsmidler, ble vitenskaplig vurdert før forordningen ble vedtatt i EU. Hva angår helsepåstandene, må virksomhetene søke om å få benytte disse. Disse søknadene skal inneholde relevant vitenskapelig dokumentasjon. EUs vitenskapskomité (EFSA) vurderer sammenhengen mellom matvaren /matvarekomponenten og den påståtte effekten. Tillatte påstander skal være basert på allment anerkjent vitenskapelig dokumentasjon.

Fordi det foreligger svært mange søknader om bruk av helsepåstander, vil det ta lang tid før alle søknadene er vurdert. Egne lister over godkjente og avslåtte helsepåstander vil etableres trinnvis og vil bli innarbeidet i norsk rett, etter hvert som de vedtas i EU. Mattilsynet deltar løpende i dette arbeidet i Kommisjonens arbeidsgruppe for ernærings- og helsepåstander i Brussel.



Medisinske påstander

I merkeforskriften som implementerer merkedirektiv 2000/13/EF, et det et generelt forbud mot å merke slik at forbrukerne blir villedet. Likeledes er det ikke tillatt å påstå eller gi inntrykk av at et næringsmiddel forebygger, leger eller lindrer sykdom, sykdomssymptomer eller smerte. Påstandsforordningen skal utfylle disse generelle prinsippene i merkedirektivet. Det er ikke anledning til å bruke medisinske påstander på matvarer.

Nærmere om ”Syselisten” og tidligere nasjonal forvaltning av helsepåstander

Statens legemiddelkontroll (nå Statens legemiddelverk)utarbeidet i 1998 ”Retningslinjer for hva SLK anser som medisinske påstander”. I 2003 nedsatte Helsedepartementet (nå Helse- og omsorgsdepartementet) et utvalg som med utgangspunkt i SLKs liste over medisinske påstander skulle vurdere grenseoppgangen mellom medisinske påstander og helsepåstander. Utvalget utarbeidet en rapport (Syserapporten). Syseutvalget omtalte den kommende påstandsforordningen i EU, og at den ville endre rettstilstanden i Norge.

I Syserapporten ble den opprinnelige listen over medisinske påstander delt inn i tre kategorier - medisinske påstander, helsepåstander som kunne tillates under forutsetning av at de kunne dokumenteres vitenskapelig, og til slutt påstander som ikke var dokumenterbare og dermed ikke var tillatte.

Før påstandsforskriften trådte i kraft, var det ingen krav om forhåndsgodkjenning av påstander. Det var et generelt overordnet krav i næringsmiddellovgivningen om at påstander skulle være sanne, og ikke være egnet til å villede forbruker. Virksomhetene var selv ansvarlige for at påstandene de brukte var sanne, og dokumentasjon for denne måtte framlegges ved tilsyn. Det var dermed ikke et system for at dokumentasjonen ble vurdert av myndighetene.

Oppsummering

Ved vedtak i EØS-komiteen er påstandsforordningen tatt inn i EØS-avtalen og gjennomført i norsk rett. Forordningen vil medføre en del endringer i norsk rettstilstand og forvaltningen på dette området. Forordningen skal sikre at helsepåstander som brukes på næringsmidler, faktisk er sanne og ikke villeder forbrukerne.

Syselisten var en nasjonal grenseoppgang over hva som anses som medisinske og ikke-medisinske påstander i Norge. Når påstandsforordningen nå er gjort til norsk rett, medfører dette en endret rettstilstand og forvaltning. Den største endringen er at påstander nå skal godkjennes før de kan brukes, dvs. at den vitenskapelige dokumentasjonen vurderes av myndighetene.

Forordningen tillater på generelt nivå påstander som reduserer risiko for sykdom.

Flere slike påstander har tidligere vært medisinske påstander i Norge. Påstandsforordningen medfører dermed en oppmyking når det gjelder klassifiseringen, men krever at de aktuelle påstandene skal være vitenskapelig fundert og samtidig ha vilkår for bruk.