Skriftlig spørsmål fra Oskar J. Grimstad (FrP) til fiskeri- og kystministeren

Dokument nr. 15:918 (2009-2010)
Innlevert: 23.03.2010
Sendt: 23.03.2010
Besvart: 26.03.2010 av fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen

Oskar J. Grimstad (FrP)

Spørsmål

Oskar J. Grimstad (FrP): Det tas til orde for en mer pragmatisk holdning til MTB regulering i havbruksnæringen der målet er en mer jevn tilgang til markedet av norsk laks.
Er statsråden enig i at dette vil gagne næringen og gi insitamenter til en mer jevn produksjon og derved en stabil arbeidssituasjon for tilsette i foredlingsindustrien, og vil statsråden bidra til en slik ordning eventuelt en prøveordning?

Begrunnelse

Lav sjøvannstemperatur gir lav fisketilvekst og derav slaktes det lite laks i perioder med lav tilvekst. Dette på grunn av ordningen med MTB på konsesjonsnivå og ønske og behovet for maksimum MTB volum. Dette medfører store svinginger i slaktevolum og permitteringer i næringen som er uheldig samfunnsmessig og økonomisk. Dette ville en kunne unngå dersom en har en pragmatisk tilnærming til MTB volumet og ved eventuell søknad legg til grunn årsgjennomsnitt. Flere i næringen har tatt til orde for en slik ordning. Eventuelt gjennom en prøveordning kunne en dra nyttige erfaringer.

Lisbeth Berg-Hansen (A)

Svar

Lisbeth Berg-Hansen: Jeg er opptatt av at oppdrettsnæringa skal bidra til verdiskapning og arbeidsplasser langs kysten. For å oppnå vekst og utvikling på lang sikt må havbruksnæringen imidlertid drive innenfor rammene av miljømessig bærekraft. I høst satte jeg beslutningen om den bebudete veksten i 2010 på vent på grunn av lusesituasjonen. Jeg er godt kjent med at flere har tatt til ordet for gjennomsnittlig måling av MTB, men overgang til en slik ordning vil uten tvil gi et stort rom for produksjonsvekst – langt større enn veksten som i fjor høst ble bebudet for 2010. Jeg mener at det nå er viktigst at vi fokuserer på de uløste miljøutfordringene. Det mener jeg at også næringen er tjent med, både på kort og lang sikt.
Selskaper med en strategi om maksimal utnyttelse av produksjonskapasiteten, vil før eller siden nå grensen for hvor mye de kan produsere. Dette vil skje uavhengig av om MTB er begrenset på lokalitetsnivå, eller på fast eller gjennomsnittlig tillatelsesnivå. Uansett regelverk må reguleringen ha en konkret avgrensing. Fleksibiliteten, og muligheten til å utnytte denne, forutsetter at kapasiteten ikke er fullt utnyttet, akkurat som med det systemet vi har i dag. Innenfor dagens system fins det muligheter til å utnytte vekstsyklusene bedre over større deler av året, og jeg tror vi kommer til å se en utvikling mot et jevnere slaktemønster – tilpasset etterspørselen i markedet – i løpet av de neste årene.
Ei miljømessig bærekraftig næring er den viktigste forutsetningen for framtidig vekst. Jeg kommer derfor ikke til å prioritere endringer i reguleringsregimet nå, ei heller som en prøveordning.