Skriftlig spørsmål fra Jon Jæger Gåsvatn (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:944 (2009-2010)
Innlevert: 25.03.2010
Sendt: 26.03.2010
Besvart: 07.04.2010 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Jon Jæger Gåsvatn (FrP)

Spørsmål

Jon Jæger Gåsvatn (FrP): Hvem er etter statsrådens oppfatning ansvarlig for at en alkoholisert og svartlistet tannleges pasienter sitter igjen med store tannhelseproblemer og hvem skal dekke kostnader knyttet til å rette opp eller fullføre et arbeid som ikke har vært av god faglig kvalitet og hva vil statsråden gjøre for denne tannlegens pasienter når det nå er kjent at tannlegen var i det offentliges tjeneste i det aktuelle tidsrom?

Begrunnelse

Undertegnede har fått henvendelse fra en person som i tidsrommet 2002-2005 var under behandling for periodontitt hos en tannlege i Nordland. Pasienten fikk ikke annen behandling enn at tennene ble trukket. Det viser seg at tannlegen hadde store rusproblemer i dette tidsrommet. I 2006 forsvant tannlegen fra landet og han destruerte også sine pasientarkiv. Tannlegens autorisasjon er trukket tilbake. Mens hans pasienter sitter igjen og må kjempe en kamp mot offentlige myndigheter. Pasienten som henvender seg til undertegnede sitter igjen uten tenner og med behov for en implantatbehandling. Han fikk først beskjed om at tannlegen drev privat praksis og ikke hadde noen avtale med det offentlige. På denne bakgrunn har han klaget overfor tannlegens forsikringsselskap, klagenemda for tannlegetjenester, Helsetilsynet, Departementet og Norsk Pasientskadeerstatning. Hans klager har blitt avvist under henvisning til at dette er tannlege i privat praksis og at han da måtte gå rettens vei. Nå i år har han blitt kjent med at Nordland fylkeskommune innrømmer at tannlegen hadde et ansettelsesforhold hos fylkestannlegen i det gjeldende tidsrom.
Pasienten klager på nytt og blir møtt med at saken hans er foreldet. Fylkestannlegen har vært kjent med tannlegens rusproblemer, men har ikke meldt i fra til tilsynsmyndighetene før det er gått flere år. Pasienten ble i sin tid forespeilet en egenandel på 25.000 kr. Nå har kostnadene steget til minst 310.000 kr. Jo lenger tid som går jo større er faren for at pasienten må bygge opp ny benstruktur ved transplantasjon og ytterligere kostnader vil påløpe. Noen av tannlegens pasienter har oppnådd forlik med tannlegens forsikringsselskap, men slike forlik er unntatt offentlighet og kan ikke danne presedens for andre. Andre pasienter sitter igjen uten økonomiske muligheter til å betale det som skal til for å få rettet opp det dårlige arbeidet tannlegen har utført.

Anne-Grete Strøm-Erichsen (A)

Svar

Anne-Grete Strøm-Erichsen: For å kunne svare på representantens spørsmål har jeg bedt Nordlands fylkeskommune om en nærmere redegjørelse for hva som har skjedd i saken.
Jeg vil komme tilbake til saken etter at jeg har mottatt og vurdert utfyllende informasjon.

Tilleggssvar 16. juni 2010:

Jeg viser til brev fra Stortingets president av 26. mars 2010 vedlagt spørsmål til
skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentant Jon Jæger Gåsvatn. I brev av 7. april ga
jeg et foreløpig svar, og varslet at jeg ville komme tilbake til endelig svar etter å ha innhentet en nærmere redegjørelse fra Nordland fylkeskommune som tidligere arbeidsgiver i saken.
Dette er en komplisert sak, og jeg har sett det som viktig å få klarhet i hva som er hovedspørsmålene i saken. Et sentralt spørsmål har vært å få avklart hvilke behandlinger tannlegen har utført som ansatt i Nordland fylkeskommune, og hvilke som har vært utført av tannlegen i privat praksis.
Av redegjørelsen jeg har mottatt fra Nordland fylkeskommune, følger det at den aktuelle tannlegen var ansatt i fylkeskommunal tannhelsetjeneste samtidig som han drev en privat praksis. Den private praksisen hadde etter det som har blitt opplyst ingen sammenheng med hans arbeid i den offentlige tannhelsetjenesten. Det følger videre av fylkeskommunens redegjørelse at vedkommende pasient først ble henvist til fylkeskommunens kompetansesenter og satt på venteliste for undersøkelse og behandling. Fylkeskommunen uttaler at ettersom den aktuelle tannlegen bare hadde deltidsstilling ved senteret, fikk voksne betalende pasienter et tilbud om å få videreformidlet henvisningen til tannlegens private praksis. Slik videreformidling fant sted for vedkommende pasient. I henhold til det som er opplyst, var vedkommende pasient således ikke pasient ved fylkeskommunens kompetansesenter i Bodø. Den behandling som pasienten har mottatt, har i sin helhet funnet sted i tannlegens private praksis.
Representanten stiller spørsmål om hvem som er ansvarlig for at tannlegens pasienter sitter igjen med store tannhelseproblemer. Representanten stiller også spørsmål om hvem som skal dekke vedkommende pasients kostnader for å rette opp eller fullføre et arbeid som hevdes ikke å ha vært av faglig god kvalitet.
Til dette vil jeg svare at for pasientbehandling som er utført på offentlig tannklinikk av tannlege ansatt i tannlegestilling i fylkeskommunen, er det Nordland fylkeskommune som er ansvarlig. Jeg forutsetter at pasienter som mener å ha behov for å rette opp eller fullføre et arbeid som ikke har vært av god faglig kvalitet, selv henvender seg til den fylkeskommunale tannhelsetjenesten for aktuell oppfølging. Dette er vanlig praksis for den utøvende fylkeskommunale tannhelsetjenesten. Jeg forutsetter videre at Nordland fylkeskommune ivaretar ansvaret for å fullføre arbeidet for de av tannlegens pasienter som fikk behandling i den offentlige tannhelsetjenesten.
For behandling som er utført i privat praksis er dette et privatrettslig forhold mellom tannlegen og pasienten. Dette gjelder uavhengig av om tannlegen jobber kun som privatpraktiserende tannlege eller om tannlegen samtidig har en deltidsstilling i offentlig sektor. Fylkeskommunen er ikke ansvarlig for tannlegevirksomhet som drives i privat praksis av tannleger som samtidig også er ansatt på hel eller deltid i fylkeskommunen.
Jeg er kjent med at det er reist et krav om erstatning overfor forsikringsselskapet hvor tannlegen som privatpraktiserende tannlege hadde sin ansvarsforsikring. Av den nå endrede bestemmelsen i helsepersonelloven § 20 fulgte det tidligere at helsepersonell med autorisasjon eller lisens som drev privat virksomhet, skulle ved forsikring stille sikkerhet for det økonomiske ansvar som kunne oppstå overfor pasienter i forbindelse med yrkesutøvelsen. Pasienten har således et ansvarlig selskap å forholde seg til dersom den behandlingen han fikk i tannlegens private virksomhet har vært mangelfull. Dette vil også kunne gjelde for andre pasienter som tannlegen har hatt til behandling i privat praksis. Jeg er for øvrig også kjent med at Norsk Pasientskadeerstatning har spørsmålet om ansvar etter pasientskadeloven til behandling.
Når det gjelder i hvilken grad fylkeskommunen på systematisk måte har ivaretatt sin forpliktelse til å gi informasjon ved viderehenvisning av pasientene til tannlegens private virksomhet, kan dette på bakgrunn av dokumentene i saken framstå som uklart.
Jeg vil derfor anmode Statens Helsetilsyn om å gjøre en fornyet vurdering av fylkeskommunens informasjonsplikt på bakgrunn av de opplysninger som nå foreligger.