Skriftlig spørsmål fra Bård Hoksrud (FrP) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:945 (2009-2010)
Innlevert: 25.03.2010
Sendt: 26.03.2010
Rette vedkommende: Justisministeren
Besvart: 08.04.2010 av justisminister Knut Storberget

Bård Hoksrud (FrP)

Spørsmål

Bård Hoksrud (FrP): En lastebilsjåfør som er involvert i en trafikkulykke, kan med dagens regelverk risikere å miste førerkortet permanent både for lastebil og personbil. Politiet inndrar nemlig i mange tilfeller førerkortet mens etterforskningen pågår, og det kan være vanskelig å få tilbake. Yrkessjåføren som har vært utsatt for en ulykke risikerer også å miste levebrødet sitt.
Vil statsråden med bakgrunn i begrunnelsen for dette spørsmålet se nærmere på de aktuelle bestemmelsene, og vurdere å endre loven og regelverket?

Begrunnelse

Etter § 33 i vegtrafikkloven kan folk miste retten til å kjøre førerkortpliktig motorvogn for en bestemt tid eller for alltid, dersom hensynet til trafikksikkerheten og/eller såkalt allmenne hensyn ellers krever det. Dersom meget tungtveiende grunner taler for det, kan perioden ifølge § 40 forkortes selv om minstetiden ikke er utløpt. Bestemmelsen finner vi igjen i tapsforskriftens § 9-1. Med dagens praktisering av lov og regelverket så innebærer dette at en yrkessjåfør som aldri før ulykken hadde vært involvert i en ulykke, og som heller ikke i tiden etter ulykken har vært involvert plutselig risikerer å bli fradømt førerretten av såkalte allmennpreventive hensyn. Når den det gjelder verken før eller etter at ulykken skjedde har vært involvert i en ulykke så oppleves dette som en tilleggstraff ved at denne personen ikke lenger kan utføre yrket sitt.

Knut Storberget (A)

Svar

Knut Storberget: Jeg tillater meg innledningsvis å gjøre oppmerksom på at spørsmålet, som opprinnelig var stilt til samferdselsministeren, er blitt overført til justisministeren for besvarelse.

De problemstillingene som det vises til i spørsmålet er lovregulert både gjennom vegtrafikkloven 18. juni 1965 nr. 4 og yrkestransportloven 21. juni 2002 nr. 45, som hører inn under samferdselsministerens ansvarsområde.

Relevante bestemmelser er dessuten inntatt i Justisdepartementets forskrift om tap av retten til å føre motorvogn mv. 19. desember 2003 nr. 1660 (førerkortforskriften)og Politidirektoratets rundskriv 2007/001 datert 9. februar 2007 (Håndhevingsinstruks om førerett mv.)

I riksadvokatens rundskriv nr. 3/2009 datert 25. mai 2009 om Vegtrafikkovertredelser – standardiserte bøtesatser, beslag av førerkort mv. er de påtalerettslige sidene i denne type saker omtalt, og det er her gitt retningslinjer for politiets praksis når det gjelder beslag og inndragning av førerkort.

Både lov- og forskriftsverket og gjeldende rundskriv reflekterer de mange kryssende hensyn som må tas når politiet, og domstolene, skal vurdere om en fører av motorvogn etter en trafikkulykke skal miste retten til permanent eller midlertidig å føre motorvogn.

Ulempene som knytter seg til tap av stilling eller arbeid er et viktig hensyn i denne sammenheng, men må nødvendig veies mot andre hensyn. Herunder tenker jeg naturlig nok også på i hvilken grad hensynet til trafikksikkerheten krever at vedkommende tas ut av trafikken. Dette er ofte et svært tungtveiende hensyn.

Det må også være riktig å vurdere om og i hvilken utstrekning ulempene en yrkessjåfør opplever ved tap av førerkortet skal likestilles med ulempene som rammer en person som ikke er yrkessjåfør når det er aktuelt for politiet å ta vedkommendes førerkort.

Det blir således vanskelig å stille yrkessjåfører i en egen kategori i denne sammenheng.

Jeg ser det ellers som fornuftig å høste mer erfaring med praktisering av riksadvokatens retningslinjer, som jeg omtalte ovenfor før det eventuelt tas initiativ til en mer omfattende lovendring på dette området.