Skriftlig spørsmål fra Peter Skovholt Gitmark (H) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:957 (2009-2010)
Innlevert: 26.03.2010
Sendt: 26.03.2010
Besvart: 07.04.2010 av utenriksminister Jonas Gahr Støre

Peter Skovholt Gitmark (H)

Spørsmål

Peter Skovholt Gitmark (H): Hva er grunnen til at Norge, i motsetning til land som Island, Tyrkia, Kroatia og svært mange andre, valgte å ikke slutte seg til EUs erklæring av 21. mars 2010 med tittelen "Declaration by the High Representative, Catherine Ashton, on behalf of the EU on the occasion of the International Day for the Elimination of Racial Discrimination on 21 March 2010"?

Begrunnelse

I tillegg til EU har erklæringen fått tilslutning av Tyrkia, Kroatia, Makedonia, Bosnia-Hercegovina, Montenegro, Serbia, Island, Armenia, Aserbajdsjan og Georgia. Norge slutter seg vanligvis til EUs erklæringer.

Jonas Gahr Støre (A)

Svar

Jonas Gahr Støre: Kampen mot rasisme er en høyt prioritert sak for Norge. Derfor engasjerte vi oss sterkt i FNs revisjonskonferanse mot rasisme som fant sted i Genève i april 2009 og som markerte en milepæl i FNs arbeid for å bekjempe rasisme og gjennomføringen av sluttdokumentet fra Durban 2001.

Det er riktig som representanten Gitmark påpeker at Norge vanligvis slutter seg til EUs erklæringer. Ved denne anledning valgte vi ikke å slutte oss til, da EU-erklæringen hadde en klar referanse til Durban-konferansen mot rasisme i 2001, men helt utelot å nevne Revisjonskonferansen i 2009 og dens sluttdokument som Norge anser som svært sentralt. Det er slik at det å slutte seg til en EU-erklæring ikke medfører mulighet til å påvirke innholdet i erklæringen.

Sluttdokumentet fra Revisjonskonferansen i 2009 er klarere på ytringsfrihetens positive betydning i kampen mot rasisme enn Durban-erklæringen fra 2001. Erklæringen fra 2009 er videre sterk og god mot rasisme og inneholder også flere andre positive elementer som innebærer en styrking i forhold til erklæringen fra 2001.

Det er derfor uheldig at en bevisst utelater en referanse til dette dokumentet i en erklæring om rasisme i 2010. Bakgrunnen for dette er selvsagt at noen få EU-land ikke deltok i Revisjonskonferansen. Det vil samtidig være kjent at Norge spilte en nøkkelrolle i arbeidet for å få på plass et godt resultat av Revisjonskonferansen.

Jeg vil her understreke at da oppfølgingen til Durban-konferansen i 2001 ble behandlet under forrige Generalforsamling høsten 2009, sluttet også EU seg til et enstemmig vedtak fremmet av Afrika-gruppen om oppfølging av Revisjonskonferansen i 2009.

Norge kan ikke bidra til å underslå betydningen av Revisjonskonferansen og det endelige kompromisset en oppnådde der som har blitt sterkt støttet av både toneangivende norske og internasjonale menneskerettighetsorganisasjoner verden over. Derfor valgte vi ikke å slutte oss til EU-erklæringen.