Skriftlig spørsmål fra Vigdis Giltun (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:985 (2009-2010)
Innlevert: 07.04.2010
Sendt: 08.04.2010
Besvart: 15.04.2010 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Vigdis Giltun (FrP)

Spørsmål

Vigdis Giltun (FrP): En tidligere rusmisbruker var under behandling for sitt misbruk i 2 år. Tannbehandlingen han fikk var kun uttrekking av tennene, noe som nå gir han psykiske problemer. Han er lærling med lav inntekt og har søkt om gratis tannbehandling for å rette opp skadene, men har fått avslag da han er ute av ettervernet og ikke under LAR.
Er det slik at det kun er de som er under behandling, i LAR eller i ettervern som får gratis tannbehandling, eller mener Statsråden at også denne personen har rett til det?

Begrunnelse

Loven gir rusmiddelavhengige og psykisk syke rett til gratis tannbehandling. Mange rusmiddelmisbrukere har han fått varige skader i tennene, som følge av sin sykdom. Stadig flere får nå hjelp med tannproblemene sine når de er under behandling for sitt rusmisbruk i spesialisthelsetjenesten, men det finnes også mange som har et rettmessig behov for gratis tannpleie, men som ikke får det dekket på grunn av ulik praktisering av loven. Dette tilfelle gjelder en person som har klart å bli rusfri gjennom en 2-årig behandling, men som ikke får dekket tannbehandling da han klarer seg uten LAR og ytterligere ettervern. Den tannbehandlingen han ble tilbudt var å trekke ut tennene, noe som er den rimeligste løsningen, men som ikke kan aksepteres i dag. Det er uheldig at loven åpner for mye uklarhet og forskjellsbehandling og det bør være den likebehandling hvor behovet for behandling er avgjørende. Det er også beklagelig hvis kriteriene for gratis behandling er knyttet opp til kun den tiden personen er til behandling i spesialisthelsetjenesten eller i ettervern, og at de som ikke benytter LAR i mage tilfeller mister sin rett til gratis behandling.
Målet med all rusbehandling er å bli så frisk som mulig, og for mange er det også et mål å kunne klare seg uten ulike medikamenter og ettervern. Skadene rusmiddelavhengige har fått etter langvarig misbruk er et resultat av det som fremkommer i folketrygdloven § 5-6 punkt 14.: Manglende evne til egenomsorg ved varig sykdom eller ved varig nedsatt funksjonsevne. Tannbehandling er kostbart, men for at de som har klart å bli rusfrie skal få en bedre mulighet til å komme seg arbeid er det viktig at de får den økonomiske hjelpen de har behov for. Jeg håper at statsråden kan svare klart og tydelig på hvordan loven skal praktiseres, og om denne personen jeg har vist til har rett til gratis behandling.

Anne-Grete Strøm-Erichsen (A)

Svar

Anne-Grete Strøm-Erichsen: Spørsmålet representanten stiller, omhandler omfanget av offentlig finansiering av tannbehandling og rettigheter til personer som er rusmiddelavhengige eller som har vært rusmiddelavhengige.
Rusmiddelmisbrukere som er under behandling for sitt rusmisbruk på institusjon i spesialisthelsetjenesten, har etter tannhelsetjenesteloven § 1-3 rett til gratis tannbehandling hvis oppholdet varer mer enn 3 måneder. I forbindelse med rusreformen ble det i 2005 bevilget 8 mill. kroner til tannbehandling for rusmiddelmisbrukere under behandling i helseinstitusjon, gjeldende fra 1. juli dette år.
Rusmiddelmisbrukere som mottar hjemmesykepleie av den kommunale pleie- og omsorgstjenesten minst en gang per uke, vil også ha rett til gratis tannbehandling av fylkeskommunen etter § 1-3 i tannhelsetjenesteloven. Forutsetningen er at hjemmesykepleie ytes over en periode på mer enn 3 måneder.
Fra og med 2006 har fylkeskommunene fått økt sine rammebevilgninger for å utvide tilbudet av tannbehandling på følgende måte:

- For 2006 ble det over statsbudsjettet bevilget 37,5 mill. kroner til tannbehandling for rusmiddelmisbrukere under kommunal rusmiddelomsorg, avgrenset til å gjelde personer som på grunn av et rusmiddelproblem mottar tjenester etter sosial-tjenestelovens § 4-2 bokstav a-d, jf § 4.3 i sosialtjenesteloven.

- For 2008 ble det bevilget 6,7 mill. kroner til tannbehandling for personer under legemiddelassistert rehabilitering (LAR).

Tannbehandlingen for de aktuelle personer som omfattes av disse bevilgningene, er i utgangspunktet ikke rettighetsfestet i tannhelsetjenesteloven. I forbindelse med rammeoverføringene til fylkeskommunene er det stilt som en forutseting at fylkeskommunene skal tilby gratis tannbehandling.
I tillegg er det bevilget tilskuddsmidler til kommunene til lavterskel helsetiltak (som omfatter tannbehandling). Tilskudd til gratis tannbehandling for innsatte i fengsler har økt.
Stortinget har i Vedtak nr. 393, 7. mars 2008, bedt Regjeringen om å evaluere ordningen med særskilte tiltak rettet mot tannbehandling til rusmiddelavhengige for å se om ordningen fungerer som ønsket. Helse- og omsorgsdepartementet ga Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) i oppdrag å kartlegge fylkeskommunenes tannhelsetilbud til rusmiddelmisbrukere. Kartleggingen ble offentliggjort 8. april 2010 i en rapport fra SIRUS. Den viser at det er flere grupper som faller utenfor tannhelsetilbudet slik ordningen er definert.
I tillegg til rettigheter eller muligheter til gratis tannbehandling fra fylkeskommunen, kan det ytes offentlig stønad til tannbehandling i følgende tilfeller:

Økonomisk sosialhjelp

Hvis en tidligere rusmiddelmisbruker mottar økonomisk sosialhjelp til livsopphold, skal denne stønaden også dekke tannbehandling. I rundskriv om sosiale tjenester fremgår det følgende om tannbehandling:

”Sosialtjenesten har normalt plikt til å inkludere utgifter til nødvendig konserverende eller kurativ tannbehandling ved vurdering av stønadsbehovet. Særlig kostbar behandling ligger i utgangspunktet utenfor det loven er ment å dekke. Foreligger det et rimeligere alternativ som er faglig forsvarlig, kan stønaden begrenses til en slik løsning. Når vedkommendes tannstatus ikke er ødelagt, er det ikke tilstrekkelig bare å dekke behandling i form av proteser. Sosialtjenesten kan ikke pålegge søkeren å benytte bestemte tannleger, men dersom det i kommunen er store prisforskjeller for samme behandling, kan stønaden begrenses til å dekke et rimelig alternativ. Kosmetisk behandling anses i utgangspunktet ikke som nødvendig for livsoppholdet, men det kan etter omstendighetene være åpenbart urimelig å anse en behandling som rent kosmetisk.”

I tillegg kan jeg opplyse at selv om personen ikke fyller vilkår for å motta stønad til livsopphold, kan sosialtjenesten i særlige tilfeller yte økonomisk hjelp til personer som trenger det for å kunne overvinne eller tilpasse seg en vanskelig livssituasjon. Stønad til nødvendig tannbehandling kan være ett eksempel på stønad i slike særlige tilfeller.

Folketrygdens stønad til dekning av utgifter til tannbehandling

Utgifter til tannbehandling kan også dekkes etter folketrygdens regler ved visse behandlingsformer og diagnoser. Rettighet etter folketrygdloven § 5-6 innebærer en rett til stønad til å dekke utgifter til tannbehandling. Det er statens honorartakster som legges til grunn for størrelsen på stønaden. Pasientene vil i de aller fleste tilfeller måtte påregne en egenbetaling. I utgangspunktet er det tannlegen som vurderer hvorvidt en persons behov for tannbehandling fyller vilkår for dekning av utgifter etter reglene for folketrygdens stønad til dekning av utgifter til tannbehandling. I slike tilfeller er det ikke nødvendig å fremme individuell søknad om forhåndsgodkjenning.
Representanten viser til § 1 pkt 14 i forskrift til § 5-6 i folketrygdloven (stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos tannlege for sykdom). Ifølge denne bestemmelsen ytes det stønad til tannbehandling til personer som på grunn av varig somatisk eller psykisk sykdom eller ved varig nedsatt funksjonsevne, har nedsatt evne til å ivareta sin tannhelse over tid. Det fremgår av merknadene til bestemmelsen at manglende evne til egenomsorg må dokumenteres ved erklæring fra relevant spesialist. Dette innebærer at tannlegen må få innhentet slik dokumentasjon for at personen eventuelt skal få dekket deler av utgiftene til tannbehandling.

Konklusjon

Basert på de opplysninger som framkommer i spørsmål nr 985, og på den redegjørelsen jeg har gitt i dette svarbrevet, framstår det for meg slik at den aktuelle personen det vises til, faller utenfor ordningene med gratis tannhelsetilbud fra fylkeskommunen. Som jeg har redegjort for, er det imidlertid andre offentlige stønadsordninger for tannbehandling som kan komme til anvendelse i det gitte tilfellet. Hvorvidt slik stønad skal kunne gis, er avhengig av en individuell vurdering.
Helse- og omsorgsdepartementet har startet et arbeid med revisjon av lov om tannhelsetjenesten. I den forbindelse vil mulighetene for å utvide det fylkeskommunale tannhelsetilbudet bli vurdert.