Skriftlig spørsmål fra Gunnar Gundersen (H) til finansministeren

Dokument nr. 15:986 (2009-2010)
Innlevert: 08.04.2010
Sendt: 08.04.2010
Besvart: 16.04.2010 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Gunnar Gundersen (H)

Spørsmål

Gunnar Gundersen (H): Aftenposten skrev den 6.4. om store våningshus og fredete bygninger som forfaller. Husene er viktige kulturbærere og representerer store kulturverdier. De er en del av historien og kulturlandskapet.
Har statsråden oversikt over hvor mange bygninger som er fredet av Riksantikvaren og hvilken provenyeffekt ville det ha å gi eiere av fredete bygninger og våningshus tilbake retten til regnskapsligning?

Begrunnelse

Store våningshus på gårder i Norge var bygget for en annen tid. Mange av de gårdene der en finner de største byggene var egne samfunn på den tiden de ble bygget. I dag er situasjonen og ikke minst økonomien i gårdsdriften en helt annen. I mange tilfeller jobber selv eier utenfor gårdbruket og bruker det meste av ledig tid utover jobben til vedlikehold. Ivaretakelse av disse husene blir på mange måter den enkeltes livsoppgave.
Å vedlikeholde og ivareta fredete bygninger er generelt en stor og krevende utfordring for eierne. En kan ikke velge og vrake i standardløsninger som er billige og lettvint tilgjengelig når kvaliteten ved bygningen skal ivaretas. Resultatet er at arbeidet lett blir vesentlig dyrere enn om en skulle bygge nytt. I mange tilfeller er det kun et fåtall håndtverkere som kan utføre oppgaven. Utfordringene rundt de "små og verneverdige fagene" der en del av den gamle byggkompetansen er i ferd med å forsvinne helt, er velkjent. Å øke mulighetene for at eiere av fredete bygninger og store våningshus skal kunne makte utfordringen, er derfor også viktig for å bidra til å holde denne kompetansen i hevd.
Eierne av disse byggene møtes også med en forventning fra samfunnet om at verdiene skal ivaretas.
Det vil dermed være rimelig at det fra samfunnets side gis et insentiv til eier for å bidra til at belastningen ved å ivareta disse bygningene blir lettere å bære for den enkelte eier.

Sigbjørn Johnsen (A)

Svar

Sigbjørn Johnsen: Jeg deler spørsmålsstillerens syn på at fredete og verneverdige bygninger i privat eie er en viktig del av kulturarven, og at det er ønskelig med offentlige insentiver for at eierne bevarer disse verdiene.

Om lag 5 700 bygninger er fredet i Norge. Om lag 2 800 av disse er eid helt eller delvis av personer/selskaper som i utgangspunktet er skattepliktige. Vi har ikke oversikt over hvor mange av disse som er eid av personer/selskaper med skattbar inntekt, og som dermed ville hatt nytte av en eventuell regnskapsligning. Vi har heller ikke grunnlagsmateriale som viser gjennomsnittlige vedlikeholdskostnader på fredete bygninger i privat eie.

Hvis det antas at 2 600 fredete bygninger har private eiere som er i skatteposisjon, og at disse bygningene i gjennomsnitt gir disse eierne et underskudd på 80 000 kroner per år, ville innføring av regnskapsligning medføre et provenytap for det offentlige på om lag 60 mill. kroner per år.

Slik spørsmålet er formulert, er det uklart om spørsmålsstilleren også ser for seg regnskapsligning for våningshus som ikke er fredet. Provenytapet ville i så fall, avhengig av avgrensning, kunne bli langt høyere. Jeg antar det også ville være vanskelig å forsvare en avgrensning som var knyttet spesielt til våningshus uten at verneverdige bygninger også utenfor landbruket ble omfattet av tilsvarende ordning.

Ligningsmyndighetene har begrenset kompetanse og ressurser til å vurdere hvorvidt en bolig har viktig kulturverdi eller ikke, og om vedlikeholdstiltak bidrar positivt til slike kulturverdier. Det vil slik sett være begrensete muligheter til å stille vilkår til et ev. fradrag for vedlikehold av verneverdige boliger. Et særskilt fradrag for vedlikeholdsutgifter vil dessuten være vanskelig å avgrense mot utgifter til oppgradering av boligen. Tilskuddsordninger over statsbudsjettets utgiftsside kan være langt mer treffsikre enn en generell fradragsordning, siden tilskudd i større grad kan rettes inn mot bestemte mål. Ved tilskuddsordninger har en også bedre kontroll med omfanget av den offentlige ressursinnsatsen og større mulighet til å avveie innsats på ett område i forhold til innsats på andre områder. Det eksisterer allerede statlige og kommunale tilskuddsordninger for vedlikehold og restaurering av verneverdige bygninger, bl.a. gjennom Riksantikvaren, Norsk kulturminnefond og SMIL-ordningen (spesielle miljøtiltak i landbruket).

Fram til 2005 ble våningshus normalt regnskapslignet. Dette innebar at gårdbrukeren ble lignet for brutto utleieverdi av huset, samtidig som det ble gitt fullt fradrag for vedlikeholdsutgifter mv. Ved fjerningen av fordelsbeskatningen av egen bolig ble også regnskapsligning av våningshus opphevet. Hensynet til symmetri i skattleggingen, det vil si at inntekter og tilhørende utgifter behandles på samme måte, tilsa dermed at også fradragsretten for driftsutgifter (vedlikehold, forsikring osv.) på våningshuset falt bort.

Eiere av boliger som er fredet eller regulert til spesialområde med formål bevaring, kunne velge om boligen skulle prosentlignes eller regnskapslignes. Bakgrunnen for denne valgadgangen var at det ofte er ekstra kostnader knyttet til vedlikehold mv. av slike boliger, og at sjablonmessig beskatning (prosentligning) derfor kunne gi en for høy beregnet inntekt. Når egen bolig generelt ble fritatt for skattlegging, var det ikke lenger grunnlag for en bestemmelse om regnskapsligning som et valgfritt alternativ til sjablongmessig beskatning.

Avviklingen av fordelsbeskatningen av egen bolig har bidratt til å svekke symmetrien i skattesystemet mht. skattlegging av bolig og har dermed bidratt til å forsterke incentivene til å overinvestere i bolig på bekostning av andre investeringer (for eksempel i næringsvirksomhet). En ev. innføring av et fradrag for vedlikeholdsutgifter på bolighus, selv om dette begrunnes ut fra bevaringshensyn eller lignende, vil bidra til å forsterke dagens skjeve beskatning av boligkapital. Et slikt særskilt fradrag vil dessuten bryte med et av hovedprinsippene i skatteloven om at kostnader bare er fradragsberettigede når de er knyttet til erverv og sikring av skattepliktig inntekt.