Skriftlig spørsmål fra Arne Sortevik (FrP) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:988 (2009-2010)
Innlevert: 08.04.2010
Sendt: 09.04.2010
Besvart: 16.04.2010 av samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa

Arne Sortevik (FrP)

Spørsmål

Arne Sortevik (FrP): Ifølge uttalelser gjengitt i media mener brannsjefen på Voss at sikkerheten for passasjerene på Bergensbanen er faretruende dårlig. Han advarer mot at det kan få fatale følger om ikke sikkerheten skjerpes på Bergensbanen.
Vil samferdselsministeren på denne bakgrunn sørge for at rutiner for sikkerhetsvurdering før tog kjøres mellom Oslo og Bergen og beredskapsplaner for håndtering av uhell så vel vinterstid som årstider forøvrig blir gjennomgått?

Begrunnelse

I en utfordrende tid for jernbanen i Norge er det viktig å ha fokus på jernbanedrift også utenfor Oslo-området.
Det stilles nå spørsmål til beredskapen knyttet til persontrafikken på Bergensbanen.
Jeg viser til oppslag bl.a. i Nettavisen 5.4.2010:

"Brannsjef David Skjerven på Voss frykter at en stor ulykke skal skje på Bergensbanen. Han mener det er overhengende fare for at noe skal gå galt.
- De sender tog av gårde over Hardangervidda under alle slags forhold. Om bord sitter 280 lettkledde personer sammen med én konduktør og én togfører. Bergensbanen har hatt flaks altfor lenge, sier brannsjefen til Bergens Tidende.
Uttalelsene kommer bare dager etter to alvorlige togulykker i Oslo-området, hvor den ene krevde tre menneskeliv.
Brannsjefen advarer nå mot at det også kan få fatale følger om ikke sikkerheten skjerpes på Bergensbanen.

I Bergens Tidende heter det:

"Væravhengig redding
Men brannsjefen spør seg kva som skal gjerast dersom skadde personar må fraktast vekk.
- Dei som trur snøscooter og helikopter kan brukast, veit ikkje kva dei snakkar om. Ein snøscooter har dårleg plass. Eit helikopter kan ikkje fly om vêret er for dårleg.
Eit arbeid er no sett i gang av fleire kommunar for å få opp beredskapen, fortel Skjerven. Han har lite tru på Jernbaneverket og håpar å få samferdsleministeren på banen.
- Bergensbanen har hatt flaks altfor lenge. "

Jeg håper på denne bakgrunn at samferdselsministeren vil sørge for at sikkerhet og beredskap for persontransport på Bergensbanen blir gjennomgått for å gi forbedring.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp)

Svar

Magnhild Meltveit Kleppa: Bergensbanen er blant de klimamessig hardest utsatte jernbanestrekninger i Europa. Store deler av strekningen er dessuten ikke tilgjengelig fra vei, og hvis ulykken først inntreffer kan det være vanskelig å komme frem for både helikopter og snøscooter.

Jernbaneverket har planer og styringssystem for å ivareta beredskapsformene som vanlig driftsberedskap, vinterberedskap, beredskap ved ekstremvær og ulykkesberedskap. Planene bygger på gjennomførte streknings- og beredskapsanalyser. Det er utarbeidet en egen prosedyre for beredskapsopplegg ved ekstreme værsituasjoner. Beredskapsopplegget ved ekstreme værsituasjoner er inndelt i trinnvis beredskap: grønn, gul og rød beredskap. Ved øket beredskap fra normal til grønn blir det kjørt ekstra visitasjon på strekningen, ved gul blir det i tillegg innført hastighetsbegrensing og ved rød er det stans i all togtrafikk. Dette gjøres for å kunne ha best mulig kontroll på at sikkerheten er ivaretatt for tog som trafikkerer Bergensbanen.

Jeg har fått opplyst fra Jernbaneverket at det foregår rasfarekartlegging på Bergensbanen (som på de andre banene). Ut fra kartleggingen vurderes aktuelle tiltak. Gjennomføring av tiltak mot snøskred og steinsprang skjer kontinuerlig på Bergensbanen.

På Bergensbanen er det døgnkontinuerlig beredskap, inkludert ulykkesberedskap. Utrykningstid er avhengig av reise fra bopel til frammøteplass, klargjøring av utstyr, togrute i forhold til annen trafikk på strekningen og klargjøring og transport ut av stasjon. I tillegg til Jernbaneverkets eget utstyr, har NSB Berging og beredskap AS et beredskapslokomotiv. Flere steder langs Bergensbanen er det depot med ovner for nødoppvarming, soveposer og ulltepper. Videre har Røde Kors hjelpekorps inngått et samarbeid med Statens Vegvesen og Jernbaneverket for beredskap og depot med hjelpeutstyr på fjellstrekningen.

Dersom en ulykke inntreffer, er det viktig at nødvendig personell og utstyr kommer raskt frem til ulykkesstedet. Evakuering av passasjerer og skadede må også kunne skje raskt. En utfordring langs Bergensbanen er at store deler av strekningen ikke er tilgjengelig fra vei. I ekstreme værsituasjoner vil det kunne være vanskelig å komme frem med redningshelikopter og snøscooter. Jernbaneverket har derfor forberedt tiltak som reduserer konsekvensene for passasjerene på tog over høyfjellet. Ett av tiltakene som kan nevnes er påkjøringsramper med flakvogn i Bergen og på Voss. Disse er etablert for transport av utrykningskjøretøy, slik at ambulanse eller brannbil kan fraktes på sporet inn til et ev. ulykkesområde.

Avslutningsvis vil jeg trekke frem at et viktig virkemiddel for å stå sterkt rustet ved en eventuell ulykke er øvelser. Jernbaneverket gjennomfører derfor jevnlig øvelser sammen med togselskap, politi, brannvesen og øvrig redningstjeneste. I 2008 ble det gjennomført to øvelser langs Bergensbanen, mens det i 2009 og 2010 har blitt gjennomført en øvelse i året.

Mitt inntrykk er at Jernbaneverket, NSB og redningsetatene i samarbeid har etablert gode beredskaps- og ulykkesrutiner, og at det er trygt å reise med tog på Bergensbanen.