Skriftlig spørsmål fra Ketil Solvik-Olsen (FrP) til miljø- og utviklingsministeren

Dokument nr. 15:994 (2009-2010)
Innlevert: 09.04.2010
Sendt: 09.04.2010
Besvart: 14.04.2010 av miljø- og utviklingsminister Erik Solheim

Ketil Solvik-Olsen (FrP)

Spørsmål

Ketil Solvik-Olsen (FrP): Verdensbanken har nylig vedtatt å gi lån på tre milliarder dollar til byggingen av kullkraftverket Medupi helt nord i Sør-Afrika. Statsråden sier til Bistandsaktuelt at Norge stemte avholdende.
Kan Statsråden utdype om Norge er for eller mot prosjektet; hvordan en eventuell norsk motstand mot kullkraftverk i Sør Afrika vil påvirke norsk kullgruvedrift på Svalbard, og om regjeringen har vurdert å støtte bygging av CO2-renseanlegg på Medupi fremfor Kårstø, hvor utslippene bare er 5 % så store?

Begrunnelse

I følge Bistandsaktuelt.no den 09.04.10 ville statsråden avstå fra å støtte Verdensbankens milliardlån til et kullkraftverk i Sør-Afrika. Men den nordisk/baltiske representanten i bankstyret stemte for - dermed ble det i realiteten et norsk ja. USA og Storbritannia lot være å stemme.
I følge Dagsavisen 09.04.10 stemte Norge for prosjektet ved forrige korsvei, men Statsråden har nå satt seg inn i prosjektet og angivelig endret oppfatning.
Bistandsaktuelt.no siterer Statsråden på at "det er viktig for Norge å markere at vi nå må satse mer på solenergi, vindkraft, biomasse og alle alternative energikilder". Samtidig er Norge en eksportør av kull, og tilbyr dermed brensel til en type kraftproduksjon regjeringen ikke klart tar standpunkt til.
I følge Dagsavisen vil kullkraftverket slippe ut ca 26 millioner tonn CO2. Det er 20 ganger mer enn utslippene fra gasskraftverket på Kårstø ved full drift. Da fremstår Medupi kraftverket som langt mer rasjonelt å forsøke å rense enn Kårstø.

Erik Solheim (SV)

Svar

Erik Solheim: Når jeg etter grundige diskusjoner og nøye overveiing valgte å gå inn for at vårt nordisk-baltiske styremedlem skulle stemme avholdende til Verdensbankens lån til bygging av det store kullkraftverket Medupi, er det nettopp fordi det er mange hensyn som taler både for og mot prosjektet.

Jeg har stor forståelse for den vanskelige energisituasjonen Sør-Afrika befinner seg i. De trenger energi til industri, arbeidsplasser og utvikling. Men det dreier seg om et kullkraftverk med utslipp som kan bli opptil 26 millioner tonn CO2 i året. Det er nesten halvparten av Norges årlige utslipp. Dette spesielle prosjektet ønsket jeg derfor at Verdensbanken ikke skulle bidra til å finansiere og jeg ønsket å markere det med å avstå.

Norge ønsker imidlertid at Verdensbanken engasjerer seg enda mer for å få fram energieffektivisering og fornybar energi i Sør-Afrika.

Det er intet i denne saken som vil påvirke pågående norsk kullgruvedrift på Svalbard, likesom det heller ikke vil påvirke de mange kullkraftverk som allerede eksisterer i Sør-Afrika og mange andre land. Kull vil fortsatt være en sentral energibærer i overskuelig framtid. Sør-Afrika må selv få velge hvordan de vil sikre sitt energibehov. Det kan ikke dikteres av verken oss eller andre giverland. Derimot tilligger det meg som guvernør i Verdensbanken å mene noe om hvilken retning banken skal ta i arbeidet med å styrke energitilgangen i fattige land. Dette markerte vi gjennom vår uttalelse i bankens styre.

Regjeringen har ikke vurdert å støtte bygging av CO2-renseanlegg på Medupi fremfor Kårstø, men Norge samarbeider aktivt med Sør-Afrika om utvikling av kompetanse og kapasitet på fangst og lagring av CO2. Medupi-kraftverket er ikke klarlagt for karbonfangst, men

Sør-Afrika har startet arbeidet med å identifisere geologisk lagringspotensiale for CO2.