Skriftlig spørsmål fra Dagfinn Høybråten (KrF) til justisministeren

Dokument nr. 15:1009 (2009-2010)
Innlevert: 13.04.2010
Sendt: 14.04.2010
Besvart: 21.04.2010 av justisminister Knut Storberget

Dagfinn Høybråten (KrF)

Spørsmål

Dagfinn Høybråten (KrF): Deler statsråden PST-sjefens vurdering av konsekvensene av et nei til datalagringsdirektivet, og hvordan forholder han seg til påstandene hun videreformidler om at Norge betegnes som en fristat i denne sammenheng?

Begrunnelse

I et intervju med Aftenposten 12.4.10. advarer PST-sjef Janne Kristiansen så sterkt hun kan mot et nei til EUs datalagringsdirektiv. Hun hevder blant annet at det vil føre til betydelig lavere grad av sikkerhet i Norge enn det er i resten av Europa når det gjelder terror. Norge blir ifølge PST-sjefen allerede, av ledende politikere og justismyndigheter i Europa, omtalt som en fristat på grunn av manglende harmonisering mellom norsk og europeisk straffelov. F.eks. bemerkes det internasjonalt at Norge fortsatt står på sidelinjen når det gjelder ordningen med fri flyt av bevis mellom EU-landene. Hun frykter også at et norsk nei, mens resten av Europa sier ja, vil føre til at organiserte kriminelle «søker seg» til Norge. PST-sjefens uttalelser synes å forutsette at Norge ikke på selvstendig grunnlag kan eller vil velge et regelverk som sikrer beskyttelse mot denne form for kriminalitet, gitt et nei til direktivet.

Knut Storberget (A)

Svar

Knut Storberget: Jeg er på lik linje med PST-sjefen bekymret for at manglende implementering av datalagringsdirektivet kan ha en uheldig innvirkning på omfanget av kriminell virksomhet i Norge.
Høringsinstansene i politi og påtalemyndighet har i sine høringssvar redegjort for og dokumentert at trafikkdata er blant de sentrale bevismidler i det forebyggende arbeid og etterforskning av alvorlige straffesaker. Det har her blitt vist til en lang rekke av saker som gjelder drap, narkotika, grove ran, seksuelle overgrep, internettrelaterte seksuelle overgrep, vinningskriminalitet og ikke minst datakriminalitet. Jeg vil også trekke frem Kripos’ undersøkelse fra mars i år, om ”Politiets bruk av trafikkdata”. Blant 1.450 straffesaker hvor det hadde blitt ilagt straffereaksjon for drap, grov narkotikaforbrytelse, grove ran og seksuelle overgrep, hadde trafikkdata blitt innhentet i 52 % av sakene. I 82 % av de saker hvor trafikkdata var blitt innhentet, var hovedetterforsker/påtaleansvarlig av den oppfatning at trafikkdata var av stor betydning.
Det er kun et pålegg om en nærmere bestemt lagringstid som kan sikre at politiet også i fremtiden vil kunne innhente trafikkdata. Da EU-landene i 2006 vedtok datalagringsdirektivet, var det også nettopp basert på en felles europeisk erfaring om den store nytten trafikkdata utgjør ved bekjempelsen av terror og alvorlig kriminalitet.
Fra politifaglig hold påpekes det at land som i mindre grad lagrer trafikkdata vil få en lavere grad av sikkerhet ved at mulighetene for å avdekke alvorlig kriminalitet blir begrenset. PST erfarer at terrornettverk arbeider i flere land, og har deltagere med flere nasjonaliteter. Politiets informasjonsinnhenting, enten det er for å forebygge at noe skjer eller for å etterforske noe som har skjedd, må gjøres av flere lands politistyrker i samarbeid. Det er viktig for dette arbeidet at reglene for å sikre tilgang til informasjon er i samsvar med hverandre. Man kan heller ikke se bort fra at kriminelle miljøer vil kjenne til hvilke land som ikke lagrer trafikkdata, og det er derfor en nærliggende fare for at disse vil innrette sin virksomhet til stater som ikke har implementert datalagringsdirektivet.