Skriftlig spørsmål fra Torgeir Trældal (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1010 (2009-2010)
Innlevert: 13.04.2010
Sendt: 14.04.2010
Besvart: 23.04.2010 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Torgeir Trældal (FrP)

Spørsmål

Torgeir Trældal (FrP): Hva vil statsråden gjøre slik at ambulansehelikopterberedskapen i Nord-Norge kan få en beredskap som er nødvendig for å opprettholde akuttberedskapen 24 timer året rundt, slik at innbyggerne i Nord-Norge kan få hjelp hvis en ulykke måtte oppstå?

Begrunnelse

Da den tragiske lavoulykken i Salangen skjedde lørdag morgen, var nærmeste ambulansehelikopter satt på bakken etter at mannskapene hadde arbeidet 13 timer i strekk. Ambulansehelikopteret som var stasjonert i Tromsø, kunne nådd fram til ulykkesstedet en time før redningshelikopteret som ble sendt fra Bodø. På en pressekonferanse ved UNN mandag kom det fram at luftambulansehelikopterne i Nord-Norge er operativ 97 prosent av tiden. Hvis vi skal høyne beredskapen slik at alle er operative 24 timer i døgnet året rundt, måtte vi ha hatt en helt annen innsats enn det vi har i dag sier Tor Øydvin ved UNN.

Anne-Grete Strøm-Erichsen (A)

Svar

Anne-Grete Strøm-Erichsen: Ambulansehelikoptrenes tilgjengelighet begrenses i hovedsak av værforholdene, teknisk/vedlikehold og hviletidsbestemmelsene innenfor luftfarten. De to siste forholdene medfører at landets ambulansehelikopterbaser har en tilgjengelighet som varierer mellom 96 og 99 pst. Redningshelikoptrene har en tilsvarende tilgjengelighet på 99 pst. Dette er etter min oppfatning en svært god tilgjengelighet.

Hvis en skulle bedre tilgjengelighetstallene ytterligere, så ville dette etter hva jeg har forstått kreve at en har to sett med mannskap/crew per base. Det å gjennomføre et slikt tiltak er selvfølgelig kostbart, men det har også store konsekvenser for tjenesten ved at en begrenset flytid må fordeles på dobbelt så mange crew. Dette vil innebære et lavere erfaringsnivå for det enkelte crew, noe som i så fall vil måtte kompenseres med økt treningsaktivitet for å opprettholde ferdighetsnivået. Det vil igjen øke behovet for teknisk vedlikehold, og sannsynligvis også kreve et større antall reservehelikoptre.

Det er som kjent de regionale helseforetakene som har ansvar for å ”sørge for” spesialisthelsetjenester, herunder dimensjonering av luftambulansetjenester til befolkningen. De er følgelig også ansvarlige i forhold til eventuelle vurderinger tilsynsmyndighetene måtte ha av forholdet mellom kapasitet og forsvarlighet. Det som imidlertid er klart er at det har vært en positiv utvikling i denne delen av ambulansetjenesten gjennom det siste tiåret, ved at en har fått utvidet antallet helikoptre, økt antall baser og utvidet tilstedevakt på enkelte baser. Det er dessuten en relativ stor aktivitetsvekst knyttet til ambulansehelikoptrene og redningshelikoptrene, på henholdsvis 15 pst. og 67 pst. endring fra 2005 til 2009.