Skriftlig spørsmål fra Ulf Leirstein (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:1020 (2009-2010)
Innlevert: 14.04.2010
Sendt: 15.04.2010
Besvart: 22.04.2010 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Ulf Leirstein (FrP)

Spørsmål

Ulf Leirstein (FrP): Er det intensjonen i regelverket at avgiftsmyndigheter og skattemyndigheter for en gitt virksomhet kan komme til forskjellig standpunkt om hvorvidt en virksomhet er skattepliktig, slik at virksomheten ikke får fradrag for inngående merverdiavgift, og samtidig må den skatte av overskuddet, og mener i så fall finansministeren at det bør være slik?

Begrunnelse

I et gitt tilfelle er en virksomhet nektet fradrag for inngående merverdiavgift fordi avgiftsmyndighetene ikke anså det som virksomhet i tilstrekkelig grad, mens skattemyndighetene på sin side anså virksomheten som skattepliktig virksomhet. Den næringsdrivende får således det verste av to verdener.
Jeg ser at dette kan skje dersom man ikke har tilstrekkelig omsetning til å nå grensen på 50 000 kroner for merverdiavgiftsberegning. Men i spørsmålet forutsettes det altså at omsetningen er tilstrekkelig.

Sigbjørn Johnsen (A)

Svar

Sigbjørn Johnsen: Som daværende finansminister Kristin Halvorsen påpekte i svar på spørsmål nr. 1356 fra representanten Ulf Leirstein er det flere regelsett i skatte- og avgiftsretten som knytter virkninger til begrepet ”virksomhet”. Om det drives virksomhet er f.eks. av betydning for beregning av personinntekt, tidfesting av inntekter og kostnader etter skatteloven. Om det drives virksomhet er også av betydning for hvorvidt det foreligger registreringsplikt i Merverdiavgiftsregisteret.

I svaret på spørsmål nr. 1356 er det redegjort for utgangspunktene i vurderingen av hvorvidt det drives virksomhet i skattelovgivningens forstand. Det samme er gjort i svar på spørsmål nr. 1434 fra representanten Ulf Leirstein.

Når det gjelder merverdiavgiften er det i utgangspunktet kun næringsdrivende som er registreringspliktige i Merverdiavgiftsregisteret. Å drive virksomhet er med andre ord et vilkår for registreringsplikt. Drives det ikke virksomhet vil det som hovedregel ikke foreligge plikt til å beregne utgående merverdiavgift og det vil ikke foreligge fradragsrett for inngående merverdiavgift på anskaffelser.

I utgangspunktet er vurderingen av om kravet til næringsvirksomhet etter merverdiavgiftsloven er oppfylt den samme som i skatteretten. Begrepets innhold er blitt presisert gjennom omfattende rettspraksis på skatterettens område. Virksomheten må være av en viss varighet og ha et visst omfang, den må objektivt sett være egnet til å gi overskudd og den må drives for eiers egen regning og risiko. I vurderingen av om vilkårene er oppfylt, vil en rekke momenter være relevante. Hvilken vekt de ulike momentene skal tillegges, vil likevel være bransjeavhengig.

Selv om kravet til næring i utgangspunktet er det samme i skatte- og merverdiavgiftsretten, er det enkelte sider ved merverdiavgiften som gjør at vurderingene kan slå ulikt ut. Dette gjelder blant annet hensynet til at merverdiavgiftsloven i størst mulig grad skal være konkurransenøytral, det vil si at aktører i samme marked bør ha samme vilkår.

En sentral forskjell fra inntektskatten er også at merverdiavgiften er en transaksjonsavgift. Avgiften utløses av transaksjoner hvor den viktigste transaksjonen er omsetning. Omsetning er definert som levering av varer og tjenester mot vederlag. Som hovedregel er det derfor ikke tilstrekkelig for registrering i Merverdiavgiftsregisteret at det drives virksomhet. Det må i tillegg omsettes varer og tjenester, og denne omsetning må overstige 50 000 kroner i løpet av en 12 måneders periode (frivillig sektor har en særskilt beløpsgrense for registrering på 140 000 kroner). Dette innebærer at enkelte inntektstyper som ikke oppfyller krav til omsetning i merverdiavgiftslovens forstand, lettere kan anses som virksomhet etter skatteloven enn etter merverdiavgiftsloven. Det kan også forekomme at en person som skatterettslig anses som næringsdrivende, ikke har rett eller plikt til registrering i Merverdiavgiftsregisteret fordi de tjenester han omsetter ikke er avgiftspliktige.

Systemforskjeller mellom inntektsskatten og merverdiavgiften gjør dermed at det vil kunne oppstå situasjoner hvor konklusjonen på spørsmålet om det utøves næringsvirksomhet kan bli forskjellig etter de to regelsettene.