Skriftlig spørsmål fra Ivar Kristiansen (H) til finansministeren

Dokument nr. 15:1022 (2009-2010)
Innlevert: 15.04.2010
Sendt: 15.04.2010
Besvart: 22.04.2010 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Ivar Kristiansen (H)

Spørsmål

Ivar Kristiansen (H): Mange av prestene i den norske kirke har boplikt. Noe som medfører praktiske og økonomiske vansker mht. å eie egen bolig. Ikke minst skattemessig. Prester som andre ønsker å ha en velordnet personlig økonomi på plass når pensjonsalderen nås.
Vil statsråden bidra til endring i lov og forskrift slik at statlige stillingshavere med boplikt kan selge en bolig uten forutgående boperiode uten å måtte betale gevinstskatt, slik at de tryggere kan forberede sin pensjonisttilværelse og samtidig kan få kompensert for bopliktulemper?

Sigbjørn Johnsen (A)

Svar

Sigbjørn Johnsen: Gevinst ved salg av bolig er i utgangspunktet skattepliktig som kapitalinntekt, jf. skatteloven § 5-1 annet ledd.
Et praktisk unntak fra dette utgangspunktet gjelder dersom eieren har eid boligen i mer enn ett år når realisasjonen finner sted eller avtales og har brukt boligen som sin egen i minst ett av de siste to årene før realisasjonen, jf. skatteloven § 9-3 annet ledd. I slike tilfeller er gevinsten skattefri. Motstykket er at tap ved realisasjon av bolig bare er fradragsberettiget dersom en eventuell gevinst er skattepliktig, jf. skatteloven § 9-4 første ledd.
Kravet til bruk er fravikelig i de tilfellene hvor skattyter blir forhindret i å bruke boligen som sin egen, enten ved at han må flytte fra boligen eller blir forhindret i å flytte inn i denne (for eksempel pga. arbeid eller sykdom). I slike tilfeller kan den tiden slik brukshindring foreligger anses som botid forutsatt at skattyter verken kjente eller burde ha kjent til brukshindringen ved ervervet av eiendommen. En person regnes ikke for å ha kjennskap til brukshindringen ved at vedkommende ønsker å bli prest og vet at det kan medføre boplikt. Kjennskapen oppstår først når vedkommende får stilling som medfører boplikt. Dersom det oppstår en brukshindring som forhindrer skattyter fra å flytte inn i sin bolig, kan han tilskrives botid ved ikke-bruk når han kan godtgjøre at det på kjøpstidspunktet forelå en tidsbestemt plan for å flytte inn i boligen. Regelen åpner derfor for at personer med yrkesmessig boplikt som for eksempel har kjøpt en bolig for å bruke den etter oppnådd pensjonsalder og senere blir forhindret i å tilflytte boligen, kan godskrives botid fra pensjonsalder og så lenge brukshindringen varer. Ikke-bruk mellom anskaffelsen og planlagt tilflytting kan imidlertid ikke regnes som botid.
Det er hensynet til skattyters boligbehov og en rimelig kapitalmobilitet på boligmarkedet som begrunner unntaksregelen i skatteloven § 9-3. Ettersom regelen er et unntak fra den klare hovedregelen om at all inntekt er skattepliktig, er det viktig at regelen ikke strekkes lengre enn det som kan begrunnes i disse hensynene. Kravene til botid og eiertid skal forhindre at regelen får anvendelse i de tilfellene hvor begrunnelsen for unntaksregelen ikke strekker til. Dette vil eksempelvis være tilfelle når boligen primært er et investeringsobjekt, kjøpt med tanke på å generere utleieinntekter eller å oppnå gevinst ved senere salg. I slike tilfeller bør gevinsten beskattes på lik linje med andre kapitalinntekter.
De vilkårene som stilles for at det skal kunne foreligge en gyldig brukshindring i tilfeller hvor boligen ikke blir tilflyttet, medfører i praksis at personer med yrkesmessig boplikt sjelden blir fritatt fra gevinstbeskatning uten at boligen først er bebodd av skattyter. For personer med yrkesmessig boplikt bør kravet om botid imidlertid ses i sammenheng med regelen om fritak fra gevinstbeskatning ved salg av egen fritidseiendom i skatteloven § 9-3 fjerde ledd. Vilkårene for slikt skattefritak er at skattyter har eid eiendommen i mer enn fem år når realisasjonen finner sted, og har benyttet boligen som fritidseiendom i minst fem av de siste åtte årene. Skattytere med yrkesmessig boplikt har dermed mulighet til å bruke en planlagt pensjonistbolig som fritidseiendom i tiden fram til pensjonsalder, og gjennom slik bruk oppnå at gevinst ved et eventuelt salg fritas fra gevinstbeskatning. Det vil derfor i hovedsak være tilfellene hvor boligeiendommen har vært utleid at gevinsten kommer til beskatning, og det synes jeg ikke er urimelig.
På bakgrunn av det ovenstående ser jeg ikke grunn til å endre dagens regelverk slik at statlige stillingshavere med boplikt får ytterligere muligheter til å selge en bolig skattefritt uten forutgående boperiode.