Skriftlig spørsmål fra Robert Eriksson (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1025 (2009-2010)
Innlevert: 15.04.2010
Sendt: 15.04.2010
Besvart: 22.04.2010 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Robert Eriksson (FrP)

Spørsmål

Robert Eriksson (FrP): I følge Vårt Land den 12. april 2010, fremkommer det at Norge kan, men får ikke lov til å tilby PET-skaning for pasienter med prostatakreft. Sverige, Danmark og Tyskland er dette fult mulig, og norske sykehus sender en rekke pasienter til disse landene for å få utført denne typen skanning. I Norge er bøygen at Statens legemiddelverk ikke vil godkjenne stoffet.
Vil statsråden legge til rette for at norske pasienter med prostatakreft kan få utført PET-skanning ved norske sykehus?

Begrunnelse

I følge kreftregistret er Norge blant de landene i verden med høyest dødelighet for prostatakreft. Prostatakreftforeningen mener det er på høy tid at pasienter med prostatakreft får PET-skanning også her i landet.
Avbildingsmetoden PET avslører kreft om ikke oppdages med andre bildundersøkelser. Pasienten får i seg stoffet tilsatt litt radioaktivitet før undersøkelsen, og denne radioaktiviteten lyser når man etterpå ser på bildene. Norge gjør i dag PET-undersøkelser med et druesukkerbasert stoff som er det mest vanlige., men det finnes rundt 25 ulike stoffer som gjør at man kan avsløre blant annet andre kreftformer. I følge prostatakreftforeningen har prostatakreftpasienter større nytte av et av disse andre stoffene.
Norske leger sender flere pasienter til blant annet Tyskland for å få PET. I følge oppslaget i Vårt Land mener blant annet en lege og professor ved Radiumhospitalet at behovet for denne typen undersøkelse vil øke i fremtiden.
I følge Norsk medisinsk syklotronsenter, som leverer sporstoffet som brukes i dag til PET-senteret i Oslo, kan senteret begynne å lage stoffet som er aktuelt for prostatakreft i 2011. Undertegnede mener derfor det vil være viktig at man så snart som mulig legger til rette for at prostatakreftpasienter også kan få denne typen behandling ved norske sykehus. Undertegnede har også merket seg at det for tiden jobbes med å bruke PET til å avdekke blant annet plakk i hjernen i forbindelse med Alzheimer, samt at det også er et aktuelt bruksområde for hjertepasienter, infeksjoner og betennelser.

Anne-Grete Strøm-Erichsen (A)

Svar

Anne-Grete Strøm-Erichsen: Det er en målsetting at alle skal ha tilgang på en kvalitativt god diagnostikk og behandling. For å få til dette, må vi sikre at diagnostikk og behandling har dokumentert effekt. Samtidig må vi vurdere dette opp mot hensynet til likeverdig tilgang til ny behandling, forventet nytte og kostnader sammenlignet med eksisterende diagnostikk, behandling, risiko og bivirkninger for pasienten. Gjennom den nasjonale kreftstrategien er det etablert systemer der PET-diagnostikk og andre former for diagnostikk og behandling kontinuerlig vurderes. Det er Helsedirektoratet som er departementets faglige rådgiver på dette området. Departementet følger godt med på utviklingen, og vil lytte til faglige råd om hvordan vi skal ta i bruk ny teknologi til beste for kreftpasienter. Det fremgår av de ulike handlingsprogrammene på kreftområdet når PET-skanning skal brukes, og det er opp til fagmiljøene å vurdere bruken av PET- skanning i hvert enkelt tilfelle.
I det nasjonale handlingsprogrammet med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av prostatakreft, som kom i desember 2009, framgår det blant annet at PET med den radioaktive isotopen som er aktuell for prostatakreft (C11 cholin) har begrenset verdi som grunnlag for hvilken behandling som bør gis for pasienter med klinisk lokalisert prostatakreft.
Når det gjelder bruken av PET-skanning som undersøkelsesmetode, bør denne skje styrt og planlagt fordi unødig bruk av metoden kan skje på bekostning av billigere og like gode metoder som er tilgjengelige i sykehusene. I tillegg er det slik at dokumentasjon for at PET-diagnostikk er bedre enn andre etablerte metoder, eller fører til konsekvenser for valg av behandling, foreløpig bare gjelder for noen kreftformer. De tre PET-skannerne som i dag finnes i Norge kan ta i mot pasienter fra hele landet.
Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering gir råd i saker om ny teknologi og nye metoder. I tillegg vektlegges andre lands erfaringer i vurdering av innføring av nye metoder. Kunnskapssenteret kom i 2009 med en rapport om behovet for PET i 2020. Rapporten ble behandlet i Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten i desember 2009. Rådet fattet følgende vedtak:
”Rådet anbefaler at man i Norge tar sikte på en oppbygging av PET slik at man har de syklotroner med det antall scannere som betraktes nødvendig lokalt/ regionalt. De faglige retningslinjene for kreftutredning og behandling som beskrives i handlingsprogrammene for kreftomsorgen vil gi føringen for det antallet undersøkelser per år som helseforetakene skal legge til grunn.
Rådet forutsetter at handlingsprogrammene beskriver en bruk av PET på områder der teknologien har dokumentert og god nytte, og at nytten står i et rimelig forhold til kostnadene.
Dersom en videre utbredelse av teknologien skal foregå på en kontrollert måte, er rammebetingelsene i forhold til kompetansebehov like viktige som det tekniske utstyret. Rådet ber RHFene utarbeide en beskrivelse av hva dette vil kreve av personell opp mot 2020.
Finansieringsordningene for bruk av PET bør innrettes slik at de legger til rette for den anvendelsen som angis i krefthandlingsplanene. Man bør unngå en finansiering som kan gi et overforbruk av teknologien.
Rådet forventer at de regionale helseforetakene i samarbeid med universitetene styrer den fremtidige utviklingen i antall syklotroner og PET-scannere i tråd med vedtaket.
Rådet ber RHFene bidra til at nytten ved bruken av denne teknologien kan evalueres på en god måte.”
Jeg er kjent med at Kunnskapssenteret nå vil gjennomføre beregninger for PET-behovet i 2020 for alle de fire helseregionene.
Det er helseforetakene selv som vurderer hvilket medisinsk utstyr som skal tas i bruk i helseforetaket. I valg av metoder vil fagmiljøene legge vekt på den vitenskapelige dokumentasjonen som er tilgjengelig for behandlingen, herunder nasjonale faglige retningslinjer og handlingsprogrammer, samt eventuelle anbefalinger fra Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten.
Legemidler som skal benyttes til PET-undersøkelser krever tilvirkertillatelse gitt av Statens legemiddelverk, jf. legemiddelloven § 12 annet ledd. Dette er av hensyn til sikkerhet for pasienten. Legemiddelet må være framstilt slik at man blant annet er sikker på at det ikke finnes forurensinger og at det er riktig mengde virksomt stoff hver gang. Krav om tilvirkertillatelse gjelder alle som skal fremstille legemidler. Jeg er kjent med at Statens legemiddelverk har vært i dialog med både Radiologisk avdeling ved Haukeland sykehus og Norsk Medisinsk Syklotronsenter om planer for produksjon av det aktuelle stoffet til bruk ved PET-undersøkelser. Legemiddelverket opplyser at de per i dag ikke har mottatt noen søknad om tilvirkertillatelse fra disse virksomhetene, og har dermed ikke kunnet utstede tilvirkertillatelse til disse virksomhetene.
Jeg er opptatt av at Norge skal ha gode systemer for innføring av nye metoder for diagnostikk og behandling. Helse- og omsorgsdepartementet er nå, på bakgrunn av en rapport utarbeidet av Helsedirektoratet, i ferd med å utarbeide et forslag til et helhetlig system for håndtering av nye metoder. Systemet skal presenteres i løpet av 2010. Med metoder menes legemidler, medisinsk teknisk utstyr, prosedyrer og diagnostiske tester. Det nye systemet skal sikre at vurderinger av innføring av nye metoder er basert på samme sett av kriterier innad og mellom helseregionene. Beslutninger om innføring av nye metoder skal være basert på dokumentasjon av prioriteringskriteriene alvorlighet, nytte og kostnadseffektivitet. Systemet skal ikke endre på aktørenes ansvarsforhold, men skal tydeliggjøre hvilke vurderingskriterier som skal ligge til grunn for beslutninger på de ulike nivåene.