Skriftlig spørsmål fra Robert Eriksson (FrP) til arbeidsministeren

Dokument nr. 15:1026 (2009-2010)
Innlevert: 15.04.2010
Sendt: 15.04.2010
Besvart: 22.04.2010 av arbeidsminister Hanne Inger Bjurstrøm

Robert Eriksson (FrP)

Spørsmål

Robert Eriksson (FrP): Ifølge Aftenposten 27. mars 2010, fremkommer det at Nav har brukt 3,8 milliarder kroner på eksterne konsulenter over Nav-budsjettet på tre år. Det fremkommer videre i samme artikkel at hver femte krone på arbeids- og velferdsetatens budsjett gikk i fjor til kjøp av konsulenttjenester. I dag eksisterer det ikke en oversikt over hvor store kontrakter og utbetalinger de største konsulentselskapene har mottatt.
Vil statsråden sørge for at en slik oversikt utarbeides?

Begrunnelse

En oversikt over konsulentbruken i Nav i årene 2007 - 2009, viser at det er brukt 3,8 milliarder kroner på kjøp av eksterne tjenester. I følge opplysninger som fremkommer i Aftenposten 27. mars 2010, har hver femte krone på arbeids- og velferdsetatens budsjett gått til å kjøpe tjenester fra eksterne konsulenter. 1,3 mrd. kr. har gått til å få på plass pensjonsreformen. Til Nav-reformen er det brukt 915 mill. kr. "Utvikling"-konsulenter har vært leid inn for 500 mill. kroner, og konsulentutgiftene til drift av ulike Nav-tjenester har kostet 1,1 mrd. kroner.
Undertegnede har forståelse for at man i et viss omfang kjøper eksterne tjenester fremfor å bygge opp egen kompetanse som man siden ikke vil ha bruk for. Men i dette tilfellet snakker vi om utstrakt bruk av eksterne konsulenter, og at man i tillegg ikke har noen oversikt over kontrakter og utbetalinger til som de største konsulentselskapene har mottatt.
Undertegnede vil videre vise til at Riksrevisjonen har tidligere kritisert konsulentbruken i Nav og påpekt at bruk av konsulenter medfører økte kostnader og kan medføre at nødvendig kompetanse og fagmiljøer bygges opp utenfor etaten.
Undertegnede finner det svært underlig at Nav ledelsen mener det ikke har vært hensiktsmessig å holde oversikt over hvor store kontrakter og utbetalinger de største konsulentselskapene har mottatt.

Hanne Inger Bjurstrøm (A)

Svar

Hanne Inger Bjurstrøm: Jeg er kjent med at bruken av eksterne konsulenter i Arbeids- og velferdsetaten har vært betydelig de siste årene. Dette skyldes hovedsakelig at Arbeids- og velferdsetaten er inne i en omfattende reformperiode, der store reformer som NAV- reformen og pensjonsreformen gjennomføres parallelt.

Jeg vil peke på at mye av konsulentbistanden representerer en spisskompetanse som det er lite hensiktsmessig at etaten selv besitter. Dette er knyttet til utvikling av store, kompliserte IKT- systemer i Arbeids- og velferdsetaten. I den aktuelle perioden har det blitt utarbeidet et helt nytt komplekst datasystem for pensjoner, samt at NAV- reformen gjorde det nødvendig å utvikle og samkjøre IKT-systemer fra ulike etater.

Jeg har fått opplyst fra Arbeids- og velferdsdirektoratet at direktoratet har full oversikt over alle kontrakter som er inngått med konsulentfirmaer og andre som yter bistand til etaten. Etaten har likeledes informasjon om alle utbetalinger som er gjort til alle leverandører av både varer og tjenester, herunder også konsulenttjenester. Når denne typen informasjon blir sammenstilt i Arbeids- og velferdsdirektoratet, gjøres det ut i fra det behovet direktoratet har i et virksomhetsstyringsperspektiv.

Det innebærer at kontraktene blir fulgt opp mot den enkelte leverandør, og ikke samlet som store utbetalinger til enkeltselskaper. Arbeids- og velferdsdirektoratet har informert meg om at de også kan framskaffe informasjon om størrelse på kontrakter og utbetalinger til de største konsulentselskapene. Ettersom direktoratet selv ikke har et styringsmessig behov for å sammenstille informasjon på denne måten, vil det imidlertid ta noe tid å framskaffe dette. På grunn av kort tidsfrist kunne derfor ikke Aftenposten få nøyaktig svar på sin henvendelse til deres artikkel publisert 27. mars 2010.