Skriftlig spørsmål fra Tord Lien (FrP) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:1034 (2009-2010)
Innlevert: 15.04.2010
Sendt: 16.04.2010
Besvart: 23.04.2010 av kunnskapsminister Kristin Halvorsen

Tord Lien (FrP)

Spørsmål

Tord Lien (FrP): Utdanningsforbundet har de siste dagene gått ut i en mengde aviser og kritisert kommunene for ikke å delta i statens tilbud om videreutdanning for lærere. I artikkel i Haugesunds Avis den 15.04 imøtegår Karmøy kommune kritikken og viser blant annet til at 84 lærere er i videreutdanningsprogram i egenregi dag og sparer de 7 mill. i forhold til statens opplegg.
Hva vil ministeren gjøre for at kommunene kan benytte seg av de bevilgede midler på en slik måte at flest mulig lærere kan delta i videreutdanning?

Begrunnelse

I følge beregninger gjort av Karmøy kommune må de dekke rundt 220 000 kr. per lærer som ønsker å benytte seg av statens viderutdanningstilbud. Kommunen får da bare råd til å la 7-8 lærere benytte seg av dette tilbudet.
Utdanningsforbundet i Karmøy støtter også kommunens måte å løse videreutdanningstilbudet på og mener at statens tilbud er altfor dyrt for kommunene.

Kristin Halvorsen (SV)

Svar

Kristin Halvorsen: La meg først presisere at kompetanseutvikling for lærere etter opplæringsloven § 10-8 er skoleeiers ansvar. Staten kan bidra til skoleeiers kompetanseutvikling for å kompensere for utgifter som skyldes endringer i regelverket, for eksempel ved innføring av nye læreplaner og ved endringer av kompetansekrav. Dette har staten gjort ved flere anledninger.

Ved innføringen av Kunnskapsløftet bevilget statlig nivå til sammen ca 1,4 milliarder kroner i perioden 2005-2008 til kompetanseutvikling med forventning om at skoleeierne bidro med tilsvarende beløp. Strategien Kompetanse for utvikling, som alle partene den gang stilte seg bak, lå til grunn for kompetanseutviklingen. Denne strategien ble grundig evaluert, og de dokumenterte erfaringene ligger til grunn for gjeldende strategi, Kompetanse for kvalitet. Jeg vil derfor gå inn i noe av bakgrunnen for at Kompetanse for kvalitet har fått sin utforming.

Når det gjelder kommunenes økonomiske innsats til kompetanseutvikling, viste evalueringen at kommunesektoren rapporterte å ha brukt midler om lag som forventet, dvs. opp mot det statlige bidraget. Kommunesektoren har etter rapporteringen betydelige midler å avsette til formålet. Det var derfor grunn til å forvente en fortsatt innsats fra kommunene på samme nivå som det statlige bidraget.

Evalueringen viste at det meste av midlene til lærerne gikk til kortere etterutdanningskurs. Bare en mindre del gikk til mer omfattende videreutdanning, selv om en del av midlene var øremerket til dette. Videreutdanningen av lærere var i følge evalueringen på et lavere nivå i strategiperioden enn den var årene før. I tillegg var det til dels stort frafall fra den videreutdanningen som ble gjennomført. Blant annet rapporterte lærerne at arbeidsbyrden ble for stor, og de opplevde at det gikk for mye ut over elevene når de var borte fra sin egen undervisning.

I evalueringsrapporten blir det pekt på at videreutdanning generelt gir mer effekt på undervisningen og elevenes læring enn etterutdanning. Viktigheten av videreutdanning som gir faglig og fagdidaktisk fordyping, blir for eksempel også beskrevet i en rapport fra Senter for økonomisk forskning (SØF), der det blant annet blir pekt på at høyere kompetanse for lærere i matematikk gir bedre resultater for elevene på nasjonale prøver.

Kunnskap som beskrevet ovenfor, sammen med av andre kilder, ligger bak utformingen av strategien Kompetanse for kvalitet.

Hovedbegrunnelsen for nasjonal støtte til skoleeiers kompetanseutvikling er forskriftsendring på ungdomstrinnet, der det kreves 60 studiepoeng for å bli tilsatt på ungdomstrinnet for undervisning i matematikk, norsk og engelsk. Andre begrunnelser er kompetansekartlegginger som viser at det er få lærere i grunnskolen som har minst 60 studiepoeng i fagene de underviser i, samt at Norge har få lesespesialister i skolen. Videre vil det bli mangel på lærere i videregående opplæring i utvalgte fag.

Erfaringene fra forrige strategi viste at det er stort behov for å prioritere videreutdanning, ikke minst fordi den gir størst effekt på elevenes læring. Det kom videre frem at lærere trengte både skjermet tid og forutsigbare rammer på skolen, slik at elevenes opplæring ble ivaretatt. Det ble derfor lagt til grunn at en videreutdanning på 60 studiepoeng tilsvarer ett års arbeid.

I strategien Kompetanse for kvalitet har de tre partene som stiller seg bak strategien, blitt enige om å fordele kostnaden til vikarer for lærerne seg imellom. Staten forpliktet seg til å bidra med 40 prosent, KS gikk inn for at kommunene skulle dekke 40 prosent og lærerorganisasjonene at lærerne skulle dekke 20 prosent gjennom egen arbeidsinnsats. En slik skjerming av tid til studier skulle sikre at alle deltakerne fikk tilstrekkelig tid til studiene og at skolene fikk sikre rammer for å øke bemanningen mens lærerne var i videreutdanning.

I tillegg skulle kommunene dekke andre utgifter til studiene. Staten har ansvar for å utvikle studietilbud av høy kvalitet og stille studieplasser i videreutdanning gratis til disposisjon for skoleeierne.

Jeg har registret at mange kommuner i ettertid mener at utgiftene til vikardekning er for høye. Jeg har imidlertid i liten grad sett forslag fra kommunene til hvem som skal dekke kostnadene til økt merarbeid hvis skoleeier skal redusere sin innsats. Representanter for partene bak strategien har jevnlige møter for å følge utviklingen. I deres mandat ligger også å forslå justeringer. Jeg vil følge nøye med i hvilke råd den nevnte arbeidsgruppen gir og vurdere eventuelle forslag til endringer for å ta dem opp med partene.

Når det gjelder omfanget av videreutdanningen, har regjeringen satt et måltall på 2500 deltakere. Dette er satt slik for at skolene skal kunne skaffe kvalifiserte lærere til erstatning for dem som er ute i studier. Det er derfor ikke forsvarlig å sette et for høyt tall, for det vil i for stor grad kunne gå på bekostning av opplæringen til elevene. Foreløpige tall viser at søkningen til videreutdanning er høyere enn i fjor, men at det fortsatt er et stykke til måltallet er nådd. Det er satt inn flere tiltak for å øke deltakelsen, og jeg har tillit til at skoleeierne vil benytte seg av flest mulig av videreutdanningstilbudene som er utviklet og stilt til disposisjon for lærerne.