Skriftlig spørsmål fra Vigdis Giltun (FrP) til arbeidsministeren

Dokument nr. 15:1036 (2009-2010)
Innlevert: 16.04.2010
Sendt: 16.04.2010
Besvart: 23.04.2010 av arbeidsminister Hanne Inger Bjurstrøm

Vigdis Giltun (FrP)

Spørsmål

Vigdis Giltun (FrP): En person som har søkt om 50 % uføretrygd har mottatt avslag på søknaden. Hun har anket saken og fått beskjed om at saksbehandlingstiden er 12 måneder! Hun ble bedt om å ta kontakt dersom hun ikke hadde fått svar etter 12 måneder! Kvinnen har nylig startet en bedrift, men kan bare jobbe halv tid p.g.a. en nakkeskade og en operasjon for Carpal Tunnel syndrom. Hun har fått avslag på AAP i ventetiden og har nå ingen inntekt.
Mener statsråden det er rimelig med en saksbehandlingstid på 12 måneder i en slik situasjon?

Begrunnelse

Denne kvinnen fikk avslag på fortsatt rehabiliteringspenger i siste del av desember, og har etter den tiden ikke hatt egen inntekt. Hun klagde til NAV Ås allerede dagen etter hun mottok vedtaket, og har nå ventet i nærmere 4 måneder på utfallet av klagen. Hennes bedrift er nystartet, og hun kan bare jobbe deltid på grunn av helseproblemene. Bedriften gir foreløpig ingen avkastning, men hun håper å kunne drive den som en 50 % jobb i fremtiden. Hun har tidligere vært på attføring etter at hun fikk nakkeskaden, og var på medisinsk rehabilitering en perioden i fjor etter operasjonen for Carpal Tunnel Syndrom. Hun ønsker å opparbeide og utvikle sin bedrift, men er ikke i stand til å jobbe full tid på grunn av nakkeskaden. Hun skal nå ha en operasjon også i den andre hånden for Carpal Tunnel Syndrom. Vedkommende er altså helt uten inntekt og har fått avslag på sine søknader om ytelser fra NAV. Hun kan ikke søke om sosialtrygd da hun har eiendeler som de mener hun kan selge. Hennes håp er nå at anken over vedtaket om 50 % uføretrygd skal føre frem. Hvis hun får nytt avslag og velger å sende saken til Trygderetten vil dette også medføre ytterligere ventetid. At behandlingstiden på klager er inntil ett år hos NAV virker helt akseptabelt under alle omstendigheter, men i dette tilfellet kan det også medføre at kvinnen må legge ned sin bedrift, eller selge sitt hjem eller eiendeler da hun ikke lenger har egen inntekt å leve av.
Ventetiden på ankesaker hvor personer står uten inntekt burde behandles raskt da ventetiden får store følger både økonomisk og psykisk for den som lever i uvisshet.

Hanne Inger Bjurstrøm (A)

Svar

Hanne Inger Bjurstrøm: Jeg har vært i dialog med Arbeids- og velferdsdirektoratet om saksbehandlingstid for klagesaker i Arbeids- og velferdsetaten etter avslag på søknad om uføretrygd. Arbeids- og velferdsdirektoratet har informert meg om at etaten tar sikte på å behandle klagesaker så raskt som mulig og senest innen 6 måneder.
Arbeids- og velferdsdirektoratet er ikke kjent med at noen har fått beskjed om at klagesaker forventes å ta så lang tid som 12 måneder, og har forsikret meg om at de vil se på rutinene for utforming av foreløpig melding om forventet saksbehandlingstid.
Ifølge direktoratet er saksbehandlingstiden for uføreklager i NAV Klageinstans om lag 10 uker. I tillegg til dette, kommer tiden som forvaltningsenheten bruker på å vurdere om de selv skal gjøre om eget vedtak. Når det gjelder klagesaker har derfor etaten gjennomført tiltak for å forenkle gjennomgangen av klagesaker som gjennomføres av forvaltningsenheten, for å unngå at klagesaker hoper seg opp før de sendes klageinstansen.
Jeg har en tett oppfølging av etaten når det gjelder utviklingen i saksbehandlingstider og restanser. I tildelingsbrevet til Arbeids- og velferdsetaten for 2010 har jeg fremhevet at det fortsatt er et mål å redusere saksbehandlingstidene og bygge restansene ytterligere ned. Dette har jeg prioritert også i inneværende år, fordi forsinket utbetaling av penger til livsopphold er kritisk for brukerne, og god ytelsesbehandling også er viktig for å sikre Arbeids- og velferdsetaten et godt omdømme i befolkningen generelt.
Arbeids- og velferdsdirektoratet har i perioden etter fremleggelsen av St.prp. nr. 51 (2008-2009), arbeidet målrettet og langsiktig med å bedre kvaliteten og effektiviteten i ytelsesforvaltningen. Siden april 2009 har antall restanser gått ned innenfor de fleste ytelser.