Skriftlig spørsmål fra Dagfinn Høybråten (KrF) til forsvarsministeren

Dokument nr. 15:1043 (2009-2010)
Innlevert: 19.04.2010
Sendt: 19.04.2010
Rette vedkommende: Utenriksministeren
Besvart: 26.04.2010 av utenriksminister Jonas Gahr Støre

Dagfinn Høybråten (KrF)

Spørsmål

Dagfinn Høybråten (KrF): Norge har sluttet seg til EUs felles holdning om kontroll av eksport av militær teknologi og militært utstyr. Norge er derved forpliktet til å ”nekte eksportlisens når det åpenbart er fare for at den militære teknologien eller det militære utstyret som skal eksporteres, kan bli brukt til undertrykking.” Ifølge tilgjengelig statistikk er imidlertid Saudi-Arabia 4. største mottaker av norsk militært materiell.
Er dette i samsvar med den felles holdning Norge har sluttet seg til?

Begrunnelse

I de felles EU-regler som Norge har sluttet seg til, står følgende:

“Having assessed the recipient country’s attitude towards relevant principles established by international human rights instruments, Member States shall: (a) deny an export licence if there is a clear risk that the military technology or equipment to be exported might be used for internal repression.”

Samtidig foregår en omfattende eksport blant annet av overvåkningsutstyr til Saudi-Arabia, et land med omfattende undertrykkelse og brudd på menneskerettighetene.

Jonas Gahr Støre (A)

Svar

Jonas Gahr Støre: Norge praktiserer en streng eksportkontroll, både når det gjelder forsvarsmateriell og andre strategiske varer. Dette er bakgrunnen for at hovedmottakerne av norsk forsvarsmateriell er medlemsland i NATO og andre nærstående land. I 2008 utgjorde eksporten til disse landene nær 73 % av den totale eksporten av forsvarsmateriell.

Søknader om eksporttillatelse av forsvarsmateriell er gjenstand for nøye vurderinger. Dette gjelder blant annet sikkerhetspolitiske forhold, om det er krig i området, om krig truer eller om det er borgerkrig, samt kriterier knyttet til demokratiske rettigheter og grunnleggende menneskerettigheter. Også det aktuelle produktets beskaffenhet og bruksområde tas i betraktning.

I regelverket er forsvarsmateriell delt opp i to kategorier: A- og B-materiell. A-materiell er alle typer våpen og ammunisjon, samt annet materiell som vil kunne benyttes med vesentlig virkning til å påvirke de militære styrkeforhold ut over nærområdet. B-materiell er annet militært materiell, som ikke har egenskaper eller bruksområder slik de er definert i kategori A.

Regjeringen ønsker å utvise så stor åpenhet som mulig om eksporten av forsvarsmateriell fra Norge, og siden 1996 er det som kjent fremlagt meldinger årlig til Stortinget om omfanget av denne eksporten og om Utenriksdepartementets praktisering av regelverket. I oversiktene om eksporten i disse meldingene er det lagt stor vekt på å beskrive varene som blir eksportert så godt som mulig. Det hersker, etter mitt syn, bred politisk samstemmighet om norsk eksportkontrollpolitikk – noe som blant annet gjenspeiles i det at Stortinget de siste fire årene enstemmig har vedtatt den nevnte meldingen.

Saudi-Arabia er ikke godkjent som mottaker av A-materiell fra Norge, men det er åpnet for salg av B-materiell. I 2008 mottok landet B-materiell for om lag 172 millioner kroner, i 2007 for om lag 100 mill. og i 2006 for 5,6 mill. I 2005 var eksporten nær 50 mill. og i 2004 om lag 130 mill. Eksporten dreier seg i all hovedsak om militært sambandsutstyr og deler til dette utstyret.

Jeg kan forsikre om at alle søknader om eksporttillatelse av forsvarsmateriell blir nøye vurdert på grunnlag av regelverket, herunder de normative kriteriene fra EU som er tatt inn i det norske regelverket. Søknader om eksport hvor departementet vurderer at det foreligger en uakseptabel risiko for at utstyret vil bli brukt til undertrykking, blir avslått. I meldingene til Stortinget er det de siste årene gitt informasjon om slike avslag, begrunnet i hvilke kriterier som er anvendt i det enkelte avslaget.