Skriftlig spørsmål fra Torgeir Trældal (FrP) til miljø- og utviklingsministeren

Dokument nr. 15:1049 (2009-2010)
Innlevert: 19.04.2010
Sendt: 20.04.2010
Besvart: 27.04.2010 av miljø- og utviklingsminister Erik Solheim

Torgeir Trældal (FrP)

Spørsmål

Torgeir Trældal (FrP): Konklusjonen i en fersk rapport til Miljøverndepartementet sier at sommerjakt på skaderovdyr aldri vil bli effektivt. Problemet er at mindre enn ett av ti fellingsforsøk om sommeren er vellykket. Rapporten konkluderer med at den mest effektive måte å jakte på er i sporsnø.
Vil statsråden legge til rette for at man legger mesteparten av jakta når det er sporsnø, slik at skadedyrene kan felles effektivt?

Erik Solheim (SV)

Svar

Erik Solheim: Innledningsvis vil jeg vise til at slik lisensfellingsperioden for jerv og ulv og kvotejaktperioden på gaupe er fastsatt, foregår denne type felling/jakt helt eller delvis vinterstid. Jeg antar dermed at representant Trældal i sitt spørsmål først og fremst sikter til felling av bjørn.

Bjørnen er i utgangspunktet en totalfredet art i Norge, men med hjemmel i unntaksbestemmelsene i naturmangfoldloven er det likevel mulig å felle bjørn for blant annet å avverge skade på husdyr eller tamrein. Det er et mål at rovviltartene skal forvaltes mest mulig likt andre viltarter, og lisensfelling der alminnelige jegere slipper til skal derfor være hovedvirkemiddelet for regulering av bestandsstørrelse og utbredelse av bjørn, jamfør Stortingsmelding nummer 15 (2003-2004). Slik felling forutsetter at denne ikke truer bestandens overlevelse og at formålet ikke kan nås på annen tilfredsstillende måte. Perioden for lisensfelling av bjørn i Norge er i rovviltforskriften fastsatt fra og med 1. september til og med 15. oktober. Det er nødvendig å ha en tydelig avgrensning av tidsrommet for når det er lov til å jakte på bjørn i Norge. Dette gjelder for alle arter det åpnes for jakt på. Lisensfellingsperiodens avgrensning er gjort av hensyn til bjørnen som normalt går i hi fra og med midten av oktober.

Skadefelling er et virkemiddel for å avhjelpe akutte tapssituasjoner som kan oppstå, og selv om sporsnø på våren vil øke sjansen for å felle bjørn, er ikke målet med en skadefellingstillatelse å regulere rovviltbestanden. Skadefelling er i utgangspunktet et virkemiddel for å løse en akutt skadesituasjon i beitesesongen, og fellingen skal være rettet mot bestemte individer. Hiliggende bjørn og bjørn som nylig har forlatt overvintringsplassen representerer ikke en akutt fare for skade. Med grunnlag i den kunnskap som foreligger om bjørnens adferd på våren og forsommeren med stor vandringskapasitet og stor sannsynlighet for utvandring til andre områder, vil felling av bjørn på våren ofte ha en svært usikker effekt med hensyn på å redusere tap i beitesesongen innenfor det aktuelle området. Jeg mener følgelig at skadefelling av bjørn på vårsnø kun skal vurderes i unntakstilfeller.

Direktoratet for naturforvaltning har i år behandlet flere søknader om skadefelling av bjørn på vårsnø. Jeg er kjent med at flere av disse er påklaget, og det vil i hver enkelt av disse sakene bli foretatt en konkret vurdering.