Skriftlig spørsmål fra Torbjørn Røe Isaksen (H) til arbeidsministeren

Dokument nr. 15:1053 (2009-2010)
Innlevert: 20.04.2010
Sendt: 21.04.2010
Besvart: 28.04.2010 av arbeidsminister Hanne Inger Bjurstrøm

Torbjørn Røe Isaksen (H)

Spørsmål

Torbjørn Røe Isaksen (H): Fritidspolitiske verv i kommunestyrer o.l. er ikke definert som arbeid, heller ikke hvor disse godtgjøres økonomisk. Likevel praktiserer Nav meldekortrutiner hvor fritidspolitiske verv og arbeid likestilles. Dette påvirker muligheten for folkevalgt engasjement for mennesker som er trygdet, gjennom at deres trygd kan avkortes.
Hva vil statsråden gjøre for at uføre og andre trygdede skal ha samme mulighet som andre til å delta i folkevalgte styrer og utvalg, uten å straffes økonomisk?

Begrunnelse

Jeg har mottatt henvendelser på at Nav likestiller all godtgjørelse med lønn, selv om det ikke utelukkende er rimelig med en slik likestilling.
I de fleste kommuner er det bare en heltidspolitiker: Ordfører. Ordfører opptjener pensjon etter særskilt ordning i KLP. Mange kommuner har ingen deltidspolitikere, kun fritidspolitikere. Disse får godtgjøring – og eventuelt tapt arbeidsfortjeneste, men ingen pensjonsordning. Godtgjøringen er ikke knyttet til gjennomføring av møte, men til forberedelse til møter. I slike tilfeller er det ikke rimelig å likestille denne godtgjøringen med lønn.

Hanne Inger Bjurstrøm (A)

Svar

Hanne Inger Bjurstrøm: Godtgjørelse for politiske tillitsverv (bortsett fra en eventuell del som skal gå til dekning av bestemte utgifter) er pensjonsgivende inntekt. Det følger av folketrygdloven § 3-15 og skatteloven § 12-2.

For personer som mottar uførepensjon blir det fastsatt en uføregrad i forhold til tapt arbeidsinntekt. Når det er gått ett år etter at uførepensjonen er innvilget, kan mottakeren tjene inntil ett grunnbeløp (friinntekt) ved siden av 100 prosent stønad i løpet av kalenderåret uten at stønaden bli redusert. Når inntekten overstiger inntektsgrensen, skal stønaden revurderes og all inntekt medregnes i vurderingen av en eventuell ny uføregrad. Bestemmelsen om ett års ventetid gjelder iht. forskrift 30. april 1997 nr. 392 om inntektsgrenser for uførepensjonister og mottakere av tidsbegrenset uførestønad. Det er imidlertid unntak for denne ventetiden for uførepensjonister som mottar kommunal omsorgslønn, godtgjørelse for politiske verv eller godtgjørelse for tillitsverv i frivillige organisasjoner.

Personer som mottar dagpenger og arbeidsavklaringspenger skal gi opplysninger som har betydning for retten til og størrelsen på ytelsene via meldekort. Disse ytelsene skal reduseres iht. arbeidede timer. Dagpenger reduseres iht. all arbeidet tid, og arbeidsavklaringspenger reduseres iht. arbeidet tid i inntektsgivende arbeid (jf. folketrygdloven §§ 4-13 og 11-18). Målet for mottakere av disse ytelsene er å komme ut i arbeid. Ved fastsettelsen av hvordan ytelsen skal reduseres mot samtidig arbeid må det derfor både tas hensyn til at det alltid bør lønne seg å øke arbeidsinnsatsen, samtidig som det ikke må være for attraktivt å kombinere trygd og deltidsarbeid sammenlignet med full stilling. Stortinget sluttet seg senest til dette prinsippet ved behandlingen av Ot.prp. nr. 4 (2008-2009) Om lov om endringer i folketrygdloven og i enkelte andre lover (arbeidsavklaringspenger, arbeidsevnevurderinger og aktivitetsplaner) i desember 2008. Arbeids- og velferdsetaten følger dermed bare opp det Stortinget har bestemt.

For de aller fleste mottakere av dagpenger og arbeidsavklaringspenger vil regelverket føre til at det vil lønne seg å arbeide framfor bare å motta trygd, selv om det fører til en avkorting av trygdeytelsen. Jeg er likevel kjent med at prinsippet om reduksjon av ytelse i forhold til arbeidede timer kan slå uheldig ut i tilfeller der godtgjøringen er lav i forhold til tidsbruken. Det kan gjelde personer som mottar godtgjørelse for politiske verv i de tilfeller der denne godtgjørelsen er relativt sett lav. Det samme vil være tilfelle for andre typer arbeid med lav timegodtgjøring.

Eventuelle særregler knyttet til avkorting av dagpenger/arbeidsavklaringspenger for pensjonsgivende inntekt mottatt i form av godtgjørelse for et politisk verv vil dermed føre til en forskjellsbehandling sammenlignet med annen pensjonsgivende inntekt. For øvrig vil jeg vise til at Regjeringen har varslet at den vil legge fram en proposisjon om endringer i uføreordningen i løpet av høsten. Det vil også kunne få betydning for denne problemstillingen.