Skriftlig spørsmål fra Dagfinn Høybråten (KrF) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:1054 (2009-2010)
Innlevert: 20.04.2010
Sendt: 21.04.2010
Besvart: 28.04.2010 av utenriksminister Jonas Gahr Støre

Dagfinn Høybråten (KrF)

Spørsmål

Dagfinn Høybråten (KrF): Har regjeringen planer om å bruke økonomiske sanksjoner i form av for eksempel straffetoll og tilbakeholdelse av bistandsmidler for å påvirke partene i Midtøsten-konflikten i forhold til fredsprosessen?

Begrunnelse

SVs parlamentariske leder Bård Vegar Solhjell tar i Aftenposten 20.4.10 til orde for bruk av økonomiske sanksjoner mot Israel og de palestinske selvstyremyndighetene i forbindelse med fredsbestrebelsene i Midtøsten. Han mener Norge må ta en ledende rolle i dette bl.a. ved å stille krav til Israel for å gi landet adgang til å delta i internasjonale organisasjoner, som OECD. Videre må vi vurdere muligheter for toll og andre restriksjoner på varer som er produsert på okkupert område, mener Solhjell. Han tar også til orde for at det internasjonale samfunn i en gitt situasjon må være villig til å true med å holde tilbake bistandsmidler for å tvinge Israels motpart til forhandlingsbordet. Det er behov for å avklare hva som er regjeringens linje i disse spørsmål.

Jonas Gahr Støre (A)

Svar

Jonas Gahr Støre: Regjeringens har ingen planer om å endre regelverket for handel med Israel eller å holde tilbake bistandsmidler til Palestina. Det er Regjeringens syn at økonomiske sanksjoner ikke ville bidra positivt i arbeidet for å få partene i Midtøsten-konflikten til å vende tilbake til forhandlingsbordet.
Når det gjelder Norges handelssamkvem med Israel, er dette først og fremst regulert gjennom frihandelsavtalen mellom EFTA og Israel fra 1993. Det foreligger ingen planer om å endre denne avtalen for å påvirke den politiske prosessen i Midtøsten. Imidlertid er det vesentlig at avtalen ikke dekker handel med varer som har opprinnelse i de israelske bosettingene på Vestbredden. Slike varer er altså underlagt et annet tollregime enn handel med Israel.
Norges langsiktige bistand til Palestina har som hovedmål å bidra til bygging av palestinske statsinstitusjoner og en bærekraftig palestinsk økonomi. Nylig ledet jeg på Norges vegne møtet i giverlandsgruppen for Palestina (AHLC) i Madrid. Det er bred enighet om at den palestinske statsbyggingen utvikler seg i en positiv retning. De statsbærende institusjonene er i ferd med å komme på plass, økonomien på Vestbredden vokser hurtig, og bistandsavhengigheten har blitt redusert. Fortsatt positiv utvikling i statsbyggingsprosjektet er en forutsetning for fredlig og bærekraftig samkvem mellom Israel og en fremtidig palestinsk stat. I denne situasjonen vil det ikke være riktig å redusere bistanden.