Skriftlig spørsmål fra Hans Olav Syversen (KrF) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:1055 (2009-2010)
Innlevert: 20.04.2010
Sendt: 21.04.2010
Besvart: 27.04.2010 av kunnskapsminister Kristin Halvorsen

Hans Olav Syversen (KrF)

Spørsmål

Hans Olav Syversen (KrF): Det er bred enighet om at antisemittisme må bekjempes og at kunnskap er en viktig nøkkel i dette arbeidet. Den nåværende læreplanen for faget Religion og Etikk i videregående skole har ikke lenger krav om kunnskap om jødedom og Holocaust. Islam, filosofi og livssynshumanisme er i tillegg til kristendom obligatorisk.
Vil statstråden revurdere nåværende læreplan eller mener hun at nåværende læreplan, hvor jødedom og Holocaust er fjernet, bør bli stående?

Kristin Halvorsen (SV)

Svar

Kristin Halvorsen: Jeg mener kompetanse om jødedommen og Holocaust er godt dekket i læreplanverket for Kunnskapsløftet. Læreplan i religion, livssyn og etikk på 1. til 10. årstrinn er fellesfag for alle elevene og har et omfattende timetall. Formålet med faget er at elevene skal ha kjennskap til at religiøst og livssynsmessig mangfold i stadig større grad setter preg på samfunnet. Kjennskap til ulike religioner og livssyn, etikk og filosofi skal gi forutsetning for livstolking, etisk bevissthet og forståelse på tvers av tros- og livssynsgrenser. Jødedom er et hovedområde i RLE-faget og faget gir en sammenhengende og bred innføring i jødedommen gjennom hele grunnskolen. Ifølge kompetansemålene i faget innen hovedområdet jødedom, skal elevene etter 10. trinn blant annet kunne ”gi en oversikt over mangfoldet i jødedommen, viktige historiske hendelser og jødedommens stilling i Norge og verden i dag” (sitat slutt).

Videre er det et kompetansemål i læreplanen i fellefaget samfunnsfag på 7. årstrinn, som omhandler nasjonale minoriteter i Norge, hvor elevene skal beskrive hovedtrekkene ved historien og levevilkårene til disse minoritetene. Jødedommen er en av disse fem minoritetene.

Selv om læreplan i religion og etikk i videregående skole ikke har jødedom som et eget kompetansemål, vil flere av målene nødvendigvis måtte berøre jødedommens stilling og historiske rolle, f. eks gjennom målformuleringer som at elevene skal kunne:

- presentere hovedtrekk ved religions- og livssynsmangfoldet i lokalsamfunnet og storsamfunnet i Norge

og

- drøfte samarbeid og spenninger mellom religioner og livssyn og reflektere over det pluralistiske samfunnet som en etisk og filosofisk utfordring

I videregående skole er historie et fellesfag for alle elever som skal ha studiekompetanse, mens religion og etikk bare er et fag for de som velger studiespesialisering. Historiefaget skal stimulere til engasjement og aktiv deltakelse i samfunnslivet ved å utvikle evnen til kritisk, analytisk og kreativ tenkning. Historiefaget skal videre bidra til å øke forståelsen for at alle samfunn representerer verdier og holdninger som er resultater av historiske prosesser. Faget skal også fremme toleranse, gjensidig respekt og forståelse for menneskerettighetene, og gi innsikt i demokratiets betydning for vårt samfunn.

Denne regjeringen er opptatt av at viten om jødedom og Holocaust skal holdes levende i norsk skole. Innsikten i den annen verdenskrigs Holocaust og bakgrunnen for jødeforfølgelsen opp gjennom den europeiske historien, ivaretas gjennom flere av kompetansemålene i historiefaget. Jeg ser derfor ingen grunn til å revurdere nåværende læreplan i faget religion og etikk.

Jeg vil videre informere om at Holocaustsenteret er våren 2010 i ferd med å planlegge en egen undervisningsmodul for lærere knyttet til temaet folkemord, og da med særlig fokus på Holocaust. Kursopplegget vil ha et bredt perspektiv med fokus på Holocaust og andre folkemord, men også på antisemittisme og rasisme historisk og i dag.

Jeg er også i ferd med å opprette en arbeidsgruppe som skal fremme forslag til hvordan man best kan bekjempe uønskede holdninger knyttet til rasisme og antisemittisme i skolen. Dette skjer blant annet på bakgrunn av rapporter om hets av jødiske skolebarn, og antisemittiske tendenser blant elever i skolen. Arbeidsgruppen vil blant annet komme med anbefalinger om hvordan skolen kan arbeide systematisk og helhetlig for kunnskap og toleranse og mot rasisme og antisemittisme på bakgrunn av folks etniske, religiøse og kulturelle tilhørighet. Jeg ser frem til å få gruppens anbefalninger ved utgangen av 2010.