Skriftlig spørsmål fra Arve Kambe (H) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1058 (2009-2010)
Innlevert: 20.04.2010
Sendt: 21.04.2010
Besvart: 27.04.2010 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Arve Kambe (H)

Spørsmål

Arve Kambe (H): I Haugesunds Avis mandag 19. april kommer det nye eksempler på konsekvenser av regjeringens fjerning av refusjon for poliklinisk fysioterapi. Haugesund Sanitetsforenings Revmatismesykehus har sammen med Haugesund kommune i dag et 1.linjetilbud, og ikke et 2. linjetilbud for poliklinisk fysioterapi i helseforetakene.
Vil statsråden be HELFO om å endre vedtaket for HSR sin del basert på saken dokumenter, eventuelt vil statsråden evaluere og endre hele omleggingen på bakgrunn av de mange negative konsekvensene i hele landet?

Begrunnelse

Fra og med statsbudsjettet for 2010 har Stortinget vedtatt at poliklinisk fysioterapi i foretak ikke lenger skal gi rett til refusjon fra det offentlige.
Fram til nå har Haugesund Sanitetsforenings Revmatismesykehus stått som mottaker av ett driftstilskudd fra Haugesund kommune og fordelt oppgavene på en rekke av sykehusets fysioterapeuter. Fysioterapiinstituttet ved Revmatismesykehuset har vært definert som en del av helsetjenesten i regionens kommuner, og særlig for Haugesund, som har betalt driftstilskuddet.
Ordningen har fungert utmerket og gitt en enestående fleksibilitet samt åpnet for et stort volum av pasienter. I løpet av ett år er det snakk om over 10.000 konsultasjoner fordelt på godt over tusen pasienter. Tilbudet har i realiteten eksistert ved (HSR) Haugesund Sanitetsforenings Revmatismesykehus siden 1957 og avtalefestet med driftstilskudd siden 1984.
Helfo uttaler i et brev til HSR at "Stortingets vedtak ikke er gjenstand for lokale tilpasninger eller forhandlinger".
HSR har uttalt at deres tilbud i dag er et førstelinjetilbud, og ikke et 2.linjetilbud for poliklinisk fysioterapi i helseforetakene. Sykehuset har vært nøye med å differensiere førstelinjetilbudet (som de nå mener er feil oppsagt) fra øvrige poliklinikker og sykehusdrift på 2.linjenivå. HSR har ingen avtale med Helse Vest for disse tjenestene og mottar heller ikke tilskudd fra Helse Vest.
Det er ganske underlig i en tid der regjeringen ønsker en samhandlingsreform så legger man ned glimrende samarbeidstilbud som eksisterer med gode resultater for alle. Her har det vært pasientbehandling med høy kvalitet, høy kapasitet, gode lokaler og samdrift i sykehusets lokaler.
Departementets arbeid med samhandlingsreform, sammenhengende behandlingskjede og utvisking av gråsoneproblematikk mellom forvaltningsnivåene skulle tale for at statsråden ser at HSR og Haugesund kommune er i en særstilling med utstrakt samarbeid som førstelinjetjeneste, og dermed i en annen kategori enn oppsigelsesgrunnlaget.
Kronisk syke i Haugesundregionen kan miste et behandlingstilbud de har hatt i over 50 år. Resultatet er dårlige vilkår for fysioterapeuter, lengre behandlingskøer, et dårligere tilbud, svekket rehabilitering, flere sykemeldinger og redusert livskvalitet.
Ting tyder på at det er en misforståelse av tilbudets faktiske art og dermed feil grunnlag for oppsigelsen. Dette er et svært viktig tilbud til hele regionens innbyggere som ikke kan tolkes som en del av Stortingets vedtak. Men uavhengig av det bør statsråden likevel vurdere hele omleggingen på ny da omleggingen har ført til uheldige virkninger i hele landet.

Anne-Grete Strøm-Erichsen (A)

Svar

Anne-Grete Strøm-Erichsen: Denne saken handler om kommunehelsetjeneste, og ikke om avvikling av refusjon for poliklinisk fysioterapibehandling i sykehus. Haugesund Sanitetsforenings Revmatismesykehus (HSR) har aldri hatt en formell avtale med HELFO om direkte oppgjør for poliklinisk virksomhet, slik enkelte helseforetak har hatt.
HSR etablerte i 1985 en særegen ordning i samarbeid med Haugesund kommune. Ordningen har bestått i at flere fysioterapeuter ved HSR har vært knyttet til en kommunal fysioterapihjemmel der virksomheten har foregått i sykehusets lokaler, altså et ”fysikalsk institutt” i sykehuset. I denne praksisen har fysioterapeutene behandlet Haugesundsregionens pasienter, og sykehuset har mottatt et helt driftstilskudd fra Haugesund kommune til drift av virksomheten. Pasientrefusjonen har tilfalt sykehuset, og fysioterapeutene har vært fast ansatt. Så vidt meg bekjent, er Haugesund kommune den eneste kommunen som har bidratt til å finansiere et slikt tilbud for pasienter i en stor region. Haugesund kommune har nå sagt opp driftshjemmelen med virkning fra 24. september 2010.
Drifttilskuddsordningen ble innført i 1984 med kommunehelsetjenesteloven. Ifølge loven skal kommunene løse sitt ”sørge for”-ansvar for visse tjenester, herunder fysioterapitjeneste, ved enten å ansette personell på fast lønn eller ved å inngå driftsavtale med privatpraktiserende utøvere. De fleste kommuner har begge disse tilknytningsformer for fysioterapeuter. Ifølge avtaleverket skal en kommunal driftshjemmel for fysioterapeut være individuell, dvs. at den skal være knyttet til en bestemt person. Det betyr at den ordningen som har eksistert ved HSR, der mange fysioterapeuter har praktisert i samme hjemmel, er i strid med både tidligere og gjeldende avtaleverk som er fremforhandlet mellom KS og Norsk Fysioterapeutforbund. Ifølge regelverket skal i tillegg tilbudet være åpent for befolkningen i kommunen.
Denne saken dreier seg altså om at en gruppe pasienter har fått et kommunehelsetjenestetilbud ved et sykehus (HRS), som følge av en ordning som strider mot gjeldende regelverk. Pasientene som er behandlet ved praksisen kommer fra ulike kommuner. Det er selvfølgelig trist hvis den oppryddingen som nå skjer, innebærer at et etablert og godt behandlingstilbud faller bort. Jeg forutsetter at kommunen, som er ansvarlig for tjenesten, prioriterer sine ressurser til det beste for pasientene. Jeg vil også påpeke at det fortsatt er både mulig og ønskelig at sykehuset og Haugesund kommune samarbeider om et tilbud til denne aktuelle pasientgruppen. Etablering av et slikt samarbeid vil være helt i tråd med intensjonene i St. meld. nr. 47 (2008-2009), Samhandlingsreformen.