Skriftlig spørsmål fra Jan Tore Sanner (H) til miljø- og utviklingsministeren

Dokument nr. 15:1068 (2009-2010)
Innlevert: 21.04.2010
Sendt: 22.04.2010
Besvart: 28.04.2010 av miljø- og utviklingsminister Erik Solheim

Jan Tore Sanner (H)

Spørsmål

Jan Tore Sanner (H): Statsråden tok ifm. sitt besøk på Cuba opp situasjonen for politiske fanger - bl.a. Normando Hernandez sin sak. Det er av stor betydning. Jeg finner det imidlertid overraskende at statsråden kunne proklamere at Norges forhold til Cuba er normalisert, når det skjer samtidig med at undertegnede nektes visum til Cuba for å møte personer fra det sivile samfunn, og statsråden selv ikke ville møte den kjente opposisjonelle, Oswaldo Payá.
Er det riktig, som bistandsaktuelt 3/2010 skriver, at regimet nektet kontakten med opposisjonelle?

Erik Solheim (SV)

Svar

Erik Solheim: Jeg vil først vise til utenriksministerens svar på relaterte spørsmål, herunder 481, 482, 589, 721 (2008-09) og 150 (2009-10).

Som jeg redegjorde for i mitt svar på representanten Sanners spørsmål 884 (2009-2010) tok jeg ikke sikte på å møte opposisjonen under mitt besøk på Cuba. Skulle jeg ha insistert på dette, ville det ikke ha vært mulig å gjennomføre et offisielt besøk dit. Dette er en praksis som Cuba bruker i forhold til alle politiske besøk. Jeg mener at vi kan gjøre mer for cubanske politiske fanger ved å diskutere deres situasjon direkte med cubanske myndigheter enn ved å ikke gjøre det. Det betyr ikke at norske myndigheter ikke har kontakt med opposisjonelle.

Vår ambassade har en løpende dialog med både opposisjonen og myndighetene. Fra dissidentenes side har man derfor til enhver tid anledning til å formidle synspunkter til norske myndigheter. Ved å gjennomføre det offisielle besøket til Cuba, fikk jeg anledning til å ta opp alle typer problemstilinger med cubanske beslutningstakere. En av disse er soningsforhold og situasjonen for de politiske fangene. Jeg formidlet klart til kubanske myndigheter at jeg ikke har noen forståelse for at personer fengsles for sine meninger.

På Cuba møtte jeg kardinalen, som er øverste leder for den katolske kirken på Cuba. Han var veldig klar på betydningen av dialog og var positiv til mitt besøk. Jeg fikk også muligheten til å treffe representanter for det kubanske sivilsamfunnet, som har et nært samarbeid med norske NGOer som for eksempel Kirkens Nødhjelp, Norges Røde Kors og Norsk Folkehjelp. Et annet sentralt tema under mitt besøk var å drøfte forberedelsene av det neste toppmøtet om klimaendringer (COP16) med sentrale cubanske beslutningstakere.

Norges forhold til Cuba er normalisert på den måten at vi nå kan samarbeide på ulike områder, både der vi har sammenfallende og der vi har ulike synspunkt.

Med hensyn til representanten Sanners visumsøknad, er det min forståelse at det ikke foreligger et endelig avslag fra kubanske myndigheter.

Representanten Sanner gjør en prisverdig innsats for å rette oppmerksomhet mot brudd på menneskerettigheter. Utenriksdepartementet bisto i forberedelsene av representantens planlagte reise, blant annet gjennom invitasjon til å besøke ambassaden. Jeg er en sterk tilhenger av en mest mulig åpen dialog, også mellom de som er grunnleggende uenige. Derfor er jeg også innstilt på å på nytt bistå representanten Sanner i den utstrekning det er mulig, dersom han på nytt skulle ønske å reise til Cuba.