Skriftlig spørsmål fra Elisabeth Vik Aspaker (H) til kulturministeren

Dokument nr. 15:1080 (2009-2010)
Innlevert: 22.04.2010
Sendt: 23.04.2010
Besvart: 03.05.2010 av kulturminister Anniken Huitfeldt

Elisabeth Vik Aspaker (H)

Spørsmål

Elisabeth Vik Aspaker (H): I St.meld. nr. 35 (2007-2008), omtalt som språkmeldingen, står det blant annet at "regjeringa vil ta initiativ til å få utgreidd vidare kva rettar teiknspråkbrukarar skal ha, og kva plikter offentlege styresmakter og andre instansar skal ha overfor teiknspråkbrukarar og utviklinga av teiknspråket og teiknspråkkulturen".
Når kan dette utredningsarbeidet forventes ferdig og hvordan kan statsråden, frem til utredningen foreligger, bidra til at utdanningskapasiteten innenfor dette fagfeltet ikke trappes ned?

Begrunnelse

Ved behandlingen av språkmeldingen understreket en samlet komité viktigheten av å sikre døve sine interesser i samfunnet, og at det særlig er viktig når det gjelder språk og kommunikasjon.
Døveforbundet uttrykker nå stor uro over planene om nedlegging av dagens utdanningstilbud i tegnspråk og døvetolking ved Universitetet i Oslo fra høsten 2011 fordi det er behov for et slikt utdanningstilbud i Oslo/ Østlandsområdet der det bor mange døve og fordi det i dag er betydelige underdekning på døvetolker.

Anniken Huitfeldt (A)

Svar

Anniken Huitfeldt: Det grunnleggende i språkmeldingen er en offisiell anerkjennelse av norsk tegnspråk som et fullverdig språk. Meldingen varsler at dette skal formaliseres gjennom en allmenn språklov som etter planen skal danne en samlet legal ramme om den totale språksituasjonen i Norge. Dette vil være en del av et større lovarbeid som vi håper å kunne påbegynne i nær framtid.

Som referert i spørsmålet varslet språkmeldingen også at regjeringen ville ta initiativ til videre utredningsarbeid om hvilke rettigheter tegnspråkbrukere skal ha, og hvilke plikter offentlige myndigheter og andre instanser skal ha overfor tegnspråkbrukerne og utviklingen av tegnspråket og tegnspråkkulturen.

Det er allerede gjennomført en større utredning på oppdrag fra det daværende Arbeids- og inkluderingsdepartementet om fremtidens tolke- og kommunikasjonstjenester for døve, døvblinde og hørselshemmede.

Det er også gjennomført en utredning om tilgang til varer og tjenester, herunder tilgang til informasjon, for personer med nedsatt funksjonsevne, med sikte på at tilpassede lovbestemmelser om dette eventuelt vil kunne inngå i en samlet diskrimineringslov. Det pågår nå et oppfølgende arbeid med en grundigere analyse av de økonomiske konsekvensene. Dette er nærmere omtalt i barne-, likestillings- og inkluderingsministerens svar på spørsmål nr. 287 fremsatt 3. desember 2009 av stortingsrepresentant Robert Eriksson.

Kulturdepartementet har dessuten hatt på høring et forslag om gjennomføring i norsk rett av Europaparlaments- og rådsdirektiv 2007/65/EF om audiovisuelle

medietjenester, det såkalte AMT-direktivet. Høringsutkastet drøftet ulike forslag til lovfesting av tekste- og tolketilbudet på tv. Departementet arbeider nå med en oppfølgende lovproposisjon som ventes fremmet omkring årsskiftet 2010/2011.

Disse ulike utredningsaktivitetene har gjort at det foreløpig ikke er satt i gang et mer helhetlig utredningsarbeid med rettigheter og plikter knyttet til tegnspråk og tegnspråkbrukere som samlende tema. I språkmeldingen er det vist til at et slikt arbeid må ta hensyn til hva som vil være mulig å få gjennomført både på kort og lang sikt, og det heter at det særlig er tilgangen på tegnspråktolker som her er den kritiske faktoren.

Saken aktualiserer også et mer helhetlig grep for å sikre og utvikle tegnspråkbrukernes interesser og rettigheter og derved styrke norsk tegnspråk og tegnspråkkulturens stilling i tråd med ambisjonene i språkmeldingen. Jeg vil derfor i nær fremtid vurdere i samråd med andre berørte departementer hvordan vi mest hensiktsmessig kan arbeide videre med saken med utgangspunkt i en slik overordnet språkpolitisk tilnærming.