Skriftlig spørsmål fra Øyvind Korsberg (FrP) til justisministeren

Dokument nr. 15:1084 (2009-2010)
Innlevert: 23.04.2010
Sendt: 23.04.2010
Besvart: 28.04.2010 av justisminister Knut Storberget

Øyvind Korsberg (FrP)

Spørsmål

Øyvind Korsberg (FrP): Fra og med neste år vurderer regjeringen å innføre lov om at alle vakter på idrettsarrangementer skal ha godkjent utdanning. Dette vil medføre store økonomiske merkostnader for idrettslagene.
Synes statsråden at dagens ordning med vaktholdet på idrettsarrangmenter er for dårlig og usikkert, og medfører dagens ordning at publikum kommer fare, og er det konkrete eksempler på at ufaglærte frivillige vakter på idrettsarrangmenter har opptrådt slik at det har medført skade på mennesker?

Knut Storberget (A)

Svar

Knut Storberget: For det første vil jeg presiserer at Stortinget har vedtatt lov om endringer i vaktvirksomhetsloven 19. juni 2009. Blant disse endringer var også en endring som medførte at såkalt egenvakthold ble omfattet av vaktvirksomhetsloven. Det departementet nå gjør er å lage utkast til forskrifter til loven som presiserer hvilke oppgaver som anses å være en vakttjeneste i henhold til loven og derav skal omfattes av loven også når de utføres som egenvakthold. Hovedhensikten bak lovendringene var å ivareta rettsikkerheten til de som kommer i kontakt med personer som utfører vakttjeneste ved bl.a. å sikre adekvat utdanning, men også bedre kontroll fra politiets side overfor bransjen. Jeg ønsker også å vise til at det var enighet om at ”de som er rene ordensvakter, må tilfredsstille de krav som angis i loven” jf. Innst. O. nr. 116 (2008-2209).

Frivillige gjør en uvurderlig innsats for idretten og for en lang rekke andre organisasjoner og arrangementer, og det ønsker vi alle at de skal fortsette med. Jeg tror jeg har idretten med meg i ønsket om at både de ansvarlige, de frivillige og spesielt publikum, skal være trygge på at hvis noe skjer på et arrangement, så har vi rammer som sikrer at de rette personene har den rette kunnskapen. Derfor vil også arrangementsvakthold omfattes av vaktvirksomhetsloven i henhold til endringene som ble vedtatt 19. juni 2009, men ikke slik representanten Korsberg fremstiller det i spørsmålet.

Endringene som innebærer at egenvakthold omfattes av lovens virkeområde betyr først og fremst at det stilles mer spesifikke krav til planleggingen av sikkerhetsopplegget på store idrettsarrangementer. Der det er rom for forbedring må man ta konsekvensene av det, men ingen har ønsket å gjøre dugnadsarbeidet vanskelig. I noen tilfeller må det kanskje organiseres annerledes, men som jeg skrev til Stortinget v/justiskomiteen den 13. mai 2009, vil det aller meste av frivillighetsarbeidet falle utenfor loven.

Justiskomiteen pekte i Innst. O. nr. 116 (2008-2009) på at det er viktig at man når det gjelder lovens virkeområde er mer spesifikke på hva som kommer inn under egenvakthold og hva som faller utenfor, og at lovens formålsbestemmelse må brukes som rettesnor. Dette er helt sentralt. Det følger allerede av formålet at kravet til vandel og utdanning retter seg mot personer som utfører oppgaver av politifaglig og ordensmessig art, og jeg vil gjennom det pågående arbeidet med ny forskrift til vaktvirksomhetsloven sørge for å tydeliggjøre grensene for hva som regnes som en vakttjeneste. Oppgaver som handler om service og publikumsbetjening, som billettsalg, plassanvisning, rydding, rettledning av publikum, osv. faller utenfor. At de som utfører disse oppgavene også i enkelte situasjoner vil bli nødt til å håndtere publikum vil ikke være avgjørende. Loven skal også fortsatt åpne opp for å unnta oppdrag som utøves sporadisk og har lite omfang, eksempelvis et lokalt idrettsarrangement hvor det ikke er forventet ordensforstyrrelser, men hvor det gjennomføres en kontroll med hvem som kommer inn.

Fredag 23. april 2010 hadde jeg møte med generalsekretæren i Norges Idrettsforbund om nettopp dette temaet. Frem til arbeidet med forskriften er i havn kommer vi til å fortsette kontakten med idrettsforbundet og andre som berøres, slik at vi får bearbeidet de problemstillingene som er reelle og ryddet av veien de som ikke er det. Endringene i vaktvirksomhetsloven trer ikke i kraft før de nødvendige forskriftene er klare, etter planen 1. januar 2011.