Skriftlig spørsmål fra Oskar J. Grimstad (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1094 (2009-2010)
Innlevert: 27.04.2010
Sendt: 27.04.2010
Besvart: 06.05.2010 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Oskar J. Grimstad (FrP)

Spørsmål

Oskar J. Grimstad (FrP): Er helse- og omsorgsministeren nøgd med den servicegraden pasientane får i samband med reiserefusjonar, og vil statsråden gå inn og ta en gjennomgang av problemstillinga og eventuelt vurdere om lokale NAV-kontor i betre grad kunne bistå pasientar da dei har større lokalkunnskap om dei lokale reisetilbuda?

Begrunnelse

I samband med pasientbesøk på sjukehus eller annan behandlingsinstitusjon, har pasienten rett til refusjon av reiseutlegg utover egenandel. For å kunne krevje denne refusjonen er det en forutsetnad at pasienten får med seg skjema og konvolutt frå behandlingsinstitusjon. Vel heime må ein så fylle ut skjemaet, rekne saman billettar og beskrive reisemåte, for så å kome seg til postkontor for sending av kravet. Så viser det seg at den sentrale einheit som RHF har til behandling av desse refusjonane har så liten kunnskap om lokale reisetilbod at mange opplever at dei ikkje får dekt dei reelle utgifter ein har på desse reisene. I tillegg ser vi nå og med ei eldrebølge som forsterkar problemet at mange ikkje klarer å krevje sine rettar grunna almen nedsett funksjon eller demens i varierande grad da utfylling av skjemaet er krevjande.

Anne-Grete Strøm-Erichsen (A)

Svar

Anne-Grete Strøm-Erichsen: Ansvaret for pasientreiser er fra 2004 gradvis overtatt av de regionale helseforetakene fra tidligere trygdeetaten og NAV. Først ble finansieringsansvaret overtatt fra 2004, deretter oppgjørsordningen for reise med rekvisisjon fra 2006, og til slutt er forvaltningsansvaret for refusjon av reisekostnader ved reise uten rekvisisjon gradvis overført i perioden fra 1.9.2009 til 1.1.2010. Slik har de regionale helseforetakene fått det samlede ansvaret for pasientreiser.

Det er avklart at ansvaret for blant annet refusjon av reisekostnader ikke skal ligge i oppgaveporteføljen for NAV. Overføringen av forvaltningsansvaret fra 1.9.2009 ble for øvrig grundig forberedt i samarbeid med NAV, og både brukerutvalg og brukerorganisasjoner har vært involvert i prosessen.

Søknader om refusjon ved utlegg til reise og opphold ved behandling skal sendes til Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS i Skien som registrerer/skanner

søknadene. Saksbehandlingen foregår ved de tolv, nye lokale saksbehandlingsenhetene – en enhet i Helse Sør-Øst og 11 enheter i de tre andre regionene. Etter saksbehandling ved disse enhetene utbetaler senteret i Skien penger til de som har krav på det.

Det ble for etableringen av saksbehandlingsenhetene lagt klare målsettinger om at de ansatte skal ha fokus på å være pasientenes kontaktpunkt, ha en høy faglig kompetanse og god lokalkunnskap. Alle ansatte har i forbindelse med overtakelsen og nyetableringen vært gjennom opplæringsprogrammer, det er utarbeidet nasjonale arbeidsprosesser og rutiner, og utviklet et eget saksbehandlingsverktøy for arbeidet for å kunne nå disse målsettingene.

Det er for håndteringen av søknadene om refusjon av reiseutgifter utviklet nye IKT-systemer og nye løsninger for informasjon til og veiledning av publikum. Dette er gjort

med sikte på å etablere effektive løsninger der en skal sikre at saksbehandlingen er rask, er godt tilgjengelig og at publikum opplever god service. Informasjonsmateriell er distribuert til de som kommer i kontakt med pasienten i primær- og spesialisthelsetjenesten, et eget telefonnummer 05515 er opprettet, og en egen Internettside www.pasientreiser.no er etablert. Dersom pasienten ringer telefonnummeret 05515 vil han eller hun bli satt over til sitt lokale saksbehandlingskontor og kunne få bistand til å planlegge sin reise, stille spørsmål om regelverket og få veiledning til å fylle ut reiseregningen. Servicetelefonen 05515 er for øvrig Norges største servicetelefon.

Gjennom den løsningen som er valgt, har de regionale helseforetakene lagt grunnlaget for å sikre stor grad av likebehandling. Det er også lagt vekt på at informasjonen til pasientene skal være lettfattelig, og at søknadsskjemaet skal være brukervennlig. Representanter for brukerne har vært konsultert i dette arbeidet.

Skjemaet for refusjon av utgifter til pasientreiser innhenter nødvendige opplysninger for å foreta refusjon, som fødselsnummer, behandlingssted, transportinformasjon, kontonummer m.m. Dette er informasjon som er nødvendig for forsvarlig forvaltning av rettigheten til refusjon. Skjemaet er i stor grad likt skjemaet som ble benyttet da ordningen ble forvaltet av NAV, men tilbakemeldinger fra brukerne indikerer at skjemaet i varierende grad ble benyttet under NAV. Omleggingen blir derfor for enkelte brukere oppfattet som innføring av et helt nytt skjema. Erfaringene fra de første månedene etter 1.9.2009 er at skjemaet må forbedres noe, og det arbeides nå med en ny reiseregning.

Søknadsbehandlingen har dessverre tatt lengre tid enn planlagt i den første perioden etter ansvarsoverføringen, og det er iverksatt flere tiltak for å redusere saksbehandlingstiden, bl.a. en betydelig bemanningsøkning. Den viktigste årsaken til at saksbehandlingstiden har blitt lengre enn den skal være, er adskillig flere saker enn forutsatt. Dette kan delvis skyldes en underregistrering i NAV, men det tyder også på at det reelt sett er flere som nå sender krav om refusjon, fordi ordningen er bedre kjent for pasientene gjennom de informasjonstiltakene som er iverksatt. De siste ukene har det imidlertid blitt behandlet flere saker enn det kommer inn, og målsettingen om 2-3 ukers saksbehandlingstid skal nås i løpet av sommeren.

Helse- og omsorgsdepartementet vil fortsatt følge nøye med på utviklingen på dette området.