Skriftlig spørsmål fra Svein Flåtten (H) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1116 (2009-2010)
Innlevert: 29.04.2010
Sendt: 29.04.2010
Besvart: 06.05.2010 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Svein Flåtten (H)

Spørsmål

Svein Flåtten (H): Helsedirektoratets påstander om at norske ølprodusenters produktinformasjon på nettsidene er ulovlig alkoholreklame, synes å være i strid med folks rettsbevissthet, med lovens intensjon og de skaper en skjev konkurransesituasjon i forhold til vin og brennevin som ikke blir underlagt den samme vurdering ift. Vinmonopolets tilsvarende produktinformasjon.
Hva vil statsråden gjøre for å gjenopprette bryggerinæringens og publikums tillit til at lovverket på dette området blir forvaltet på en objektiv måte?

Anne-Grete Strøm-Erichsen (A)

Svar

Anne-Grete Strøm-Erichsen: Reklameforbudet er en del av en helhetlig alkoholpolitisk virkemiddelpakke og er et av flere tiltak som skal bidra til å begrense forbruket av alkoholholdige drikkevarer for i størst mulig utstrekning å redusere de skader alkoholbruk kan ha for den enkelte, omgivelsene rundt og samfunnet generelt.

Reklameforbudet har både en etterspørselsreduserende og holdningsskapende begrunnelse. Det skal hindre påvirkning som kan ha virkning for etterspørselen etter alkoholholdig drikk og opprettholde en generell forståelse i befolkningen for at alkoholholdig drikk er annerledes enn andre varer, og at det er behov for særskilt regulering av denne varen for å beskytte bl.a. folkehelsen. Ifølge WHOs beregninger

er alkoholbruk nest etter tobakksbruk den påvirkningsfaktoren som medfører størst sykdomsbyrde i høyinntektsland som Norge.

Det går ikke et klart skille mellom bruk og misbruk av alkoholholdig drikk og mellom skadelig og ikke skadelig alkoholbruk. De alkoholpolitiske virkemidlene, herunder reklameforbudet, retter seg mot befolkningen som helhet (og ikke mot særskilte befolkningsgrupper), da forskning viser at det er en nær sammenheng mellom totalforbruket av alkohol i en befolkning og omfanget av alkoholrelaterte problemer og skader.

For at reklameforbudet skal ha sin tilsiktede virkning og ikke miste sin sentrale funksjon, har vi et strengt og helhetlig reklameforbud i Norge. Det er kun noen få mindre nødvendige unntak fra forbudet. Jo flere unntak vi får, jo vanskeligere kan det bli å opprettholde et helhetlig reklameforbud, da et unntak kan brukes som argument for et annet unntak osv. Videre sikrer et strengt og helhetlig reklameforbud at vi kan opprettholde et reklameforbud iht. EØS-avtalen. Selv om det helhetlige og strenge alkoholreklameforbudet kan gi noen utslag som kan gi inntrykk av et for rigid regelverk, er det gode grunner for et helhetlig og strengt forbud som ikke åpner for utglidninger.

Etter alkoholloven § 9-2 er alkoholreklame forbudt. Med reklame menes massekommunikasjon i markedsføringsøyemed. Forbudet er medienøytralt, og med markedsføringsøyemed menes et siktemål om å fremme et salg. Reklameforbudet er følgelig omfattende og strengt.

All aktivitet for å fremme salg av alkoholholdig drikk er således i utgangspunktet forbudt, for eksempel er produkt- og prisopplysninger ikke tillatt. For at det skal være praktisk mulig få omsatt alkoholholdig drikk til neste salgsledd, er det likevel gjort noen unntak fra reklameforbudet i alkoholforskriften:

1. Informasjon fra bryggerier, vingrossister og andre som har næringsdrivende som neste salgsledd

Aktører som selger alkoholholdig drikk til andre næringsdrivende, kan sette inn informative annonser i bransjetidsskrifter og gi annen informasjon til bevillingshavere som ledd i omsetningsprosessen. Bransjen kan herunder informere om sine produkter på nettsider, som er tilgjengelige kun for bransjen selv.

2. Informasjon fra Vinmonopolet, barer, dagligvarebutikker og andre som har forbruker som neste salgsledd

Det er tillatt med produkt- og prisopplysninger på utsalgsstedet, herunder i butikken, i baren eller på internett når opplysningene gis av dagligvarehandel som driver nettbutikk, eller av AS Vinmonopolet som grunnlag for bestilling over nettet.

Som det går fram over, kan følgelig både bryggeriene og Vinmonopolet informere sine kjøpergrupper (neste salgsledd) om sine produkter. Bryggeriene kan informere om sine produkter til sine kunder som er butikker, engrosselgere og skjenkesteder, men ikke direkte til forbrukere. Vinmonopolet og dagligvarebutikker kan informere sine kunder som er forbrukerne, men det er kun opplysninger som anses nødvendig for å gjennomføre et salg, som er tillatt.

Når det gjelder bruk av bilder på nettet i forbindelse med produktinformasjon, åpner ikke retten til nødvendig produktinformasjon for at Vinmonopolet kan legge ut bilder av sine produkter. Det har imidlertid vært akseptert at dagligvarebutikker kan legge ut bilder av ølprodukter i samme grad som de legger ut bilder av de andre varene i nettbutikken(brød, egg, melk etc.) ut i fra hensynet til å sikre enhetlig presentasjon av hele vareutvalget. Reglene er med andre ord i praksis noe strengere for Vinmonopolet enn for dagligvarebutikker som selger bryggerienes produkter.

Dersom et bryggeri eller Vinmonopolet legger ut informasjon om alkoholholdig drikk på sin nettside eller informerer på annen måte, må det vurderes om det er et markedsføringsformål bak dette. Det må bl.a. ses på om informasjonen, herunder billedbruken, antas å ha som mål å skape positiv oppmerksomhet rundt alkoholholdig drikk generelt og særlig den typen alkoholholdige drikk de ønsker å selge (formidling av et budskap med et alkoholpositivt innhold). Når det gjelder bruk av bilder av alkoholholdig drikk uten at et bestemt produkt kan identifiseres (bilder av øl- og vinglass etc.), rammes dette av reklameforbudet, dersom drikken framstår som alkoholholdig drikk og vilkårene om massekommunikasjon og markedsføringsøyemed er til stede, noe som generelt har en formodning for seg, men dette må vurderes konkret i det enkelte tilfelle.

Jeg vil understreke at både bryggeriene og Vinmonopolet må forholde seg til reklame-bestemmelsene, og det sentrale vurderingstemaet er om det er et markedsføringsøyemed bak informasjonen som gis. Det er viktig at overtredelse av regelverket blir håndhevet på en konsekvent måte, både for hindre alkoholreklame og for å sikre at ikke enkelte aktører tar seg til rette på bekostning av andre konkurrenter som følger regelverket.

Departementet er for øvrig på bakgrunn av henvendelser fra flere aktører, i gang med et arbeid for å klargjøre hvordan reklameregelverket skal forstås. Formålet med gjennomgangen er imidlertid ikke å liberalisere regelverket, men i den grad det er mulig, å foreta generelle presiseringer som vil gjøre det klarere hva som er å anse som ulovlig reklame og hva som er å anse som lovlig informasjon i det enkelte tilfelle.