Skriftlig spørsmål fra Laila Dåvøy (KrF) til barne-, likestillings- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:1117 (2009-2010)
Innlevert: 29.04.2010
Sendt: 29.04.2010
Besvart: 05.05.2010 av barne-, likestillings- og inkluderingsminister Audun Lysbakken

Laila Dåvøy (KrF)

Spørsmål

Laila Dåvøy (KrF): En rapport om fremtidig organisering av familievernet i region vest er nå sendt på høring til alle regionens familievernkontorer. I region vest er det i dag 12 familievernkontor, seks som drives av Bufetat og seks kirkelige. I denne rapporten forslås nedlegging og sammenslåing av kontorer i Sogn og Fjordane, i Hordaland og i Rogaland.
Hvordan vil statsråden sikre at hensynet til nærhet til tjenestetilbudet og det tosporede familievernet videreføres?

Begrunnelse

I Bufdir sin årsrapport for 2009 framgår det at familieverntjenesten de siste årene har vært i en presset situasjon. Antall saker har økt, samtidig som budsjettene i svært begrenset grad har tillatt nye stillinger. Resultatet er for liten kapasitet og økt ventetid for brukerne. Tilgjengeligheten til tjenestetilbudet er dermed ikke god nok for brukerne. Flere regioner har satt i verk prosesser for å frigjøre kapasitet til klinisk arbeid gjennom strukturendringer, samtidig som hensynet til nærhet til brukere er søkt ivaretatt. Parallelt med departementets gjennomgang av familieverntjenesten har region vest hatt behov for å ha en egen gjennomgang av familieverntjenesten i den regionen. Rapporten anbefaler større og mer robuste enheter ved å redusere antall familievernkontor i region vest fra 12 til 9 kontorer. I rapporten foreslås det at familievernkontoret på Stord skal legges ned, med den begrunnelse at det er for lite og sårbart. Det forslås også nedlegging av familievernkontoret på Straume.
Bjørgvin familierådgivingskontor og Kirkens familierådgivingskontor Biskopshavn foreslås slått sammen og redusert befolkningsgrunnlag.
Dette innebærer at disse to kontorene får redusert antall terapeutstillinger på sikt.
I Rogaland foreslås det at det kirkelige kontoret i Egersund legges ned samtidig som det etableres et offentlig kontor på Bryne, som skal være en konkurrent til det kirkelige kontoret i Stavanger.

Audun Lysbakken (SV)

Svar

Audun Lysbakken: Det følger av lov 19. juni 1997 nr. 62 om familievernkontorer (familievernkontorloven) § 2 andre ledd at statlig regional familievernmyndighet – Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat), har et overordnet ansvar for familievernkontorene i regionene. Det følger direkte av loven at denne myndighet på forsvarlig måte skal planlegge, dimensjonere og organisere tjenesten i regionen. Dette innebærer at jeg som statsråd ikke kan gripe inn i eller påvirke pågående prosesser den enkelte region har satt i gang for å ivareta dette mandatet.
Når det er sagt, er det riktig at familievernkontorene i mange år har hatt en anstrengt økonomisk situasjon. Til tross for en økning i den økonomiske rammen på 10 mill. kroner i statsbudsjettet for 2009, har ventetiden for time til rådgivning og mekling økt. Dette skyldes blant annet en økning i antall saker, i tillegg til økt lønnsvekst, pensjonsinnbetaling, husleie med mer, og noen kontorer har av den grunn latt stillinger stå vakante i perioder. Det er Bufetats ansvar at tjenesten som helhet fungerer, og at de samlede ressurser i familievernet disponeres best mulig etter behovene i den enkelte region, samt at det enkelte kontor innehar den nødvendige kompetanse for å løse oppgavene loven pålegger dem. Flere av regionene i Bufetat har igangsatt prosesser for å rasjonalisere driften gjennom blant annet strukturelle endringer i tjenesten, samtidig som hensynet til nærhet til brukerne er søkt ivaretatt.
Etter det jeg forstår har familieverntjenesten i region vest ikke vært gjennomgått siden etableringen av Bufetat-regioner i 2004. Bufetat region vest har derfor iverksatt et prosjekt hvor målet er et familievern som er organisert og arbeider på en måte som sikrer et likeverdig tjenestetilbud til brukerne, høy kvalitet på det faglige arbeidet og effektiv ressursutnyttelse. Jeg er kjent med at dette arbeidet har resultert i en rapport som for tiden er på høring, og som blant annet inneholder forslag til fremtidig organisering av kontorene, herunder sammenslåing av kontorer. Jeg har videre merket meg at tilgang til kompetanse og rimelig reiseavstand har vært viktige faktorer i arbeidet. Jeg vil holde meg orientert om utviklingen i regionene om hvilke tiltak som iverksettes. Eventuelle nye politiske signaler må skje gjennom de etablerte styringsverktøyene for etatsstyring, budsjettvedtak eller gjennom lovendring.
Jeg legger avslutningsvis til at departementets gjennomgang av familievernet vil omfatte tjenesten som helhet på nasjonalt nivå, og ikke forvaltningen av familievernet på regionalt nivå. Ressursbruken vil imidlertid også her være et av de forhold som vil bli vurdert, i tillegg til behovet for oppgavemessige, strukturelle og organisatoriske endringer slik at familievernet blir rustet til å imøtekomme framtidens behov.