Skriftlig spørsmål fra Arne Sortevik (FrP) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:1118 (2009-2010)
Innlevert: 29.04.2010
Sendt: 29.04.2010
Besvart: 05.05.2010 av samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa

Arne Sortevik (FrP)

Spørsmål

Arne Sortevik (FrP): Gjennom media fremkommer det at mange av de som både skal utrede og bistå i utredning vedrørende mulig høyhastighetstog i Norge ser ut til å ha en klar og uttalt positiv holdning til et slikt togkonsept og til etablering i Norge. Jeg går ut fra at SDs utredning har som mål å være både saklig grundig og saklig objektiv.
Hvordan vil statsråden sikre saklig objektivitet i utredningen om høyhastighetstog og sikre at prosjektet kvalitetssikres etter gjeldende retningslinjer med vekt på saklig objektivitet?

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp)

Svar

Magnhild Meltveit Kleppa: Samferdselsdepartementet ga 19. februar i år Jernbaneverket i oppdrag å utrede spørsmålet om høyhastighetsjernbane i Norge. Det ble i mandatet bedt om at utredningen ble organisert som en prosjektorganisasjon.

Et slikt prosjekt er nå etablert, med ekstern prosjektleder, en styringsgruppe og et ekspertpanel med internasjonal høyhastighetskompetanse som kan stå til prosjekt- leders disposisjon. Styringsgruppens oppgave er å bidra til å sikre at prosjektet gjennomføres i tråd med Samferdselsdepartementets mandat. Selve utredningsarbeidet skal settes ut på internasjonalt anbud, og arbeidet med en slik anbudsutlysning kan nå starte opp.

Jeg føler meg trygg på at et kompetent internasjonalt utredningsmiljø vil gjennomføre et slikt utredningsarbeid både saklig og objektivt. Jeg ser positivt på den interessen det har vært for å delta i både styringsgruppen for prosjektet og ekspertpanelet, og jeg mener det er viktig at de som påtar seg et slikt arbeid er positive til at problem- stillingene om høyhastighetsjernbane i Norge utredes. Det er imidlertid utredningene som vil vise om det er mulig å nå siktemålet om bygging av høyhastighetsjernbane. Jeg ser derfor ingen grunn til å tvile på den faglige integriteten til noen av aktørene. Dessuten mener jeg at den åpne prosessen det her legges opp til vil være et viktig element i å få belyst de nødvendige sider ved spørsmålet om høyhastighetstog i Norge.