Skriftlig spørsmål fra Laila Dåvøy (KrF) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1132 (2009-2010)
Innlevert: 30.04.2010
Sendt: 03.05.2010
Besvart: 12.05.2010 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Laila Dåvøy (KrF)

Spørsmål

Laila Dåvøy (KrF): I løpet av kort tid har jeg fått flere henvendelser fra foreldre som reagerer på at deres barn under 16 år har fått p-piller uten at foresatte er informert. I noen av tilfellene tilsa genetiske/medisinske forhold i familien at jentene slett ikke burde bruke p-piller, men foreldrene ble verken informert eller spurt.
Mener statsråden det er riktig å gi p-piller til barn under den seksuelle lavalder, uten å kjenne eventuell medisinsk familiær risiko, og uten informasjon til foreldre?

Begrunnelse

Over tid har jeg fått flere tilsvarende henvendelser. Foreldre påpeker at deres foreldreansvar svekkes eller faller bort når de holdes helt utenfor en avgjørelse knyttet til P-pillebruk for sitt barn under 16 år.
Mye kan tyde på at svært mange i denne alderen blir tilbudt p-piller via helsetjenesten. Noen mener unntaket fra pasientrettighetsloven om å gi foreldrene opplysninger, er i ferd med å bli regelen.
Både norske og nordiske undersøkelser har vist at unge jenter utsettes for et sterkt seksuelt press i våre samfunn i dag. Dette kan dokumenteres via Barne- og likestillingsdepartementet som tidlig på 2000-tallet deltok i nordiske undersøkelser på dette feltet. Helsetjenesten bør i så måte være til hjelp for de unge jentene til å motstå et slikt press når de er under den seksuelle lavalder. Hormonelle p-piller i så ung alder kan vise seg å være mer skadende enn den unge selv har mulighet til å forstå.

Anne-Grete Strøm-Erichsen (A)

Svar

Anne-Grete Strøm-Erichsen: Jeg forstår representanten Dåvøys spørsmål slik at hun ønsker en avklaring om hvorvidt gjeldende regelverks åpning for at p-piller kan rekvireres til barn under den seksuelle lavalder, uten at foreldrene er informert og gitt sitt samtykke, er i ferd med å bli mer en regel enn et unntak. Videre oppfatter at det bes avklart om det er forsvarlig å rekvirere p-piller uten at genetiske/medisinske forhold i familien er vurdert. Representanten ønsker også at helsetjenesten i større grad bør hjelpe jenter under den seksuelle lavalder til å motstå det sterke seksuelle presset i samfunnet.
Verken pasientrettighetsloven eller annen lovgivning regulerer eksplisitt spørsmålet om p-piller kan rekvireres til jenter under den seksuelle lavalder. Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som stilles i helsepersonelloven. Videre skal pasienten ha den informasjon som er nødvendig for å få innsikt i sin helsetilstand og innholdet i hjelpen. Pasientrettighetsloven sier at pasienten skal informeres om mulige risikoer og bivirkninger.
I tilfeller der jenter under 16 år henvender seg til helsestasjon for ungdom eller skolehelsetjenesten for å få p-piller, blir de henvist til lege i denne tjenesten eller til fastlege. Hovedregelen etter pasientrettighetsloven er at både barnet og foreldrene skal informeres når det gis helsehjelp til barn under 16 år. Bestemmelsen åpner imidlertid for at helsepersonell kan unnlate å varsle foreldrene dersom barnet av grunner som bør respekteres, ønsker det. Unntaket fra hovedregelen må vurderes i hvert enkelt tilfelle med utgangspunkt i barnets alder og modenhet, hva slags helsehjelp det gjelder og barnets begrunnelse for ikke å involvere foreldrene. Det vil derfor bare unntaksvis være aktuelt å skrive ut p-piller til jenter under 16 år uten at foreldrene er informert og har samtykket, og da basert på rekvirerende leges faglige vurdering. Det skal ikke rekvireres p-piller uten at risiko for bivirkninger er grundig vurdert.
Handlingsplan for forebygging av uønsket svangerskap og abort 2010-2015 viser til at gjennomsnittlig debutalder holdt seg relativt konstant i Norge fra midten av 1970-tallet til midten av 1990-tallet. I siste tiårsperiode er debutalderen sunket med nærmere ett år for jenter og noe mindre for gutter. Handlingsplanen anslår at om lag en tredel av norske 15-åringer har et aktivt seksualliv.
Det reseptbaserte legemiddelregistret gjør det mulig å hente ut informasjon om den faktiske forskrivningen av resept på p-piller til jenter under 16 år. Tallene viser at det i 2009 var ca 0,7 per 1000 jenter i alderen 12 år, 3,7 per 1000 jenter i alderen 13 år, 25,7 per 1000 jenter i alderen 14 år og 109,9 per 1000 jenter i alderen 15 år. Reseptregisteret gir oss ikke opplysninger om hvorvidt p-pillene er forskrevet på indikasjon prevensjon eller på annen indikasjon (eks. store problemer med akne/kviser). Det gir heller ikke opplysning om foreldrene er informert og har gitt sitt samtykke i tilfeller der det forskrives p-piller til jenter under 16 år.
I et samfunn hvor unge møter seksualitet på stadig flere arenaer er det viktig at de har kunnskap, trygghet og ferdigheter som gjør dem i stand til å ta gode valg. Handlingsplan for forebygging av uønsket svangerskap og abort 2010 – 2015 vektlegger i stor grad styrking av slik kunnskap og slike ferdigheter. Planen retter seg mot målgrupper helt ned til 6-års alder, fordi slik kunnskap må bygges fra så tidlig av.
Å samtale med ungdom om seksualitet og samliv er sentrale temaer i helsestasjons- og skolehelsetjenestens opplysnings-, veilednings- og rådgivningsvirksomhet. Videre retter tjenesten særlig oppmerksomhet mot barn og ungdom med spesielle behov, som for eksempel barn og ungdom med liten sosial støtte.
Enkelte av de jentene som debuterer seksuelt før de er fylt 16 år, kan være i en sårbar livssituasjon. Dette understreker viktigheten av at den rekvirerende lege gjør en grundig vurdering før det eventuelt forskrives p-piller. Det kan tenkes tilfeller der familiesituasjonen er slik at helsepersonell bør gi p-piller uten å be om foreldrenes samtykke. Det er viktig at helsetjenesten i slike tilfeller har mulighet til å veilede og hjelpe disse jentene, og at de har en bred tilnærming til forebygging av negative konsekvenser som følge av denne sårbarheten. Det kan her være viktig å søke samarbeid med andre relevante instanser. Dette arbeidet må sees i sammenheng med annet forebyggende arbeid og tiltak rettet mot barn og unge som har en forhøyet risiko for å utvikle psykososiale problemer.
P-piller kan ha bivirkninger, noe som kan være av betydning for om foreldrene vil samtykke til slik bruk. Det kan også sies at foreldre har en legitim interesse i vite om at deres barn under 16 år har et aktivt seksualliv. Foreldrene vil også kunne gi helsepersonellet relevant helseinformasjon før det eventuelt skrives ut p-piller, for eksempel informasjon om tilfeller av blodpropp i familien.
På denne bakgrunn vil jeg si meg enig med representanten Dåvøy at det som hovedregel ikke bør gis hormonell prevensjon til jenter under 16 år uten at foreldre er informert og har samtykket. Jeg vil imidlertid understreke at det vil være tilfeller hvor det vil være riktig å gi slik prevensjon uten å rådføre seg med foreldrene. Det sentrale er at den rekvirerende lege i hvert enkelt tilfelle gjør en grundig faglig vurdering.