Skriftlig spørsmål fra Per-Kristian Foss (H) til justisministeren

Dokument nr. 15:1158 (2009-2010)
Innlevert: 06.05.2010
Sendt: 06.05.2010
Besvart: 11.05.2010 av justisminister Knut Storberget

Per-Kristian Foss (H)

Spørsmål

Per-Kristian Foss (H): Er det i tråd med regjeringens strategi for bekjempelse av svart økonomi når Nord-Trøndelag politidistrikt har henlagt samtlige 60 anmeldelser mot bedrifter der skattemyndighetene mener det foreligger åpenbare lovbrudd?

Begrunnelse

Det vises til reportasje i DN 5/5-10 der det fremgår at samtlige saker er henlagt uten å starte etterforskning, mens representanter for Skatt Midt-Norge karakteriserer regnskapsførselen i de anmeldte bedriftene som straffbar.
Det er også vanskelig å se at uttalelsene fra politiet i DN 5/5 om foretaksstraff bidrar til økt skattemoral.

Knut Storberget (A)

Svar

Knut Storberget: Jeg forstår spørsmålet slik at det gjelder vår strategi på justissektoren mot økonomisk kriminalitet, som også omfatter det mer uklare begrepet svart økonomi. Innledningsvis vil jeg presisere at spørsmålet tar utgangspunkt i enkeltsaker som hører under påtalemyndighetens ansvarsområde, og at jeg som justisminister ikke kan gripe inn disse.

Kampen mot økonomisk kriminalitet er et viktig satsningsfelt for regjeringen. Vår strategi er å satse betydelig og systematisk på politiet generelt, og på dette feltet spesielt. En konsekvens er at i statsbudsjettet for 2010 har politiet fått tidenes økning på hele 1,3 milliarder kroner. I 2010 videreføres også krisepakken fra 2009 på 460 sivile stillinger. Denne generelle styrkingen av politiet gir også resultater i økt evne til å håndtere økonomisk kriminalitet.

For å sikre tilfanget av politiutdannede tjenestemenn i vår langsiktige satsning på politiet, tar politihøyskolen i år opp rekordhøye 720 studenter.

Når det gjelder økonomisk kriminalitet spesielt, har vi i 2009 og 2010 styrket Økokrim med 20 nye stillinger. Vi har også tidligere styrket Økokrim betydelig, både med stillinger og med ressurser. Jeg kan her vise til at Økokrim har fått 11 stillinger og betydelige ressurser til å utvikle det meget avanserte finansielle etterretningssystemet ASK, som ble satt i ordinær drift i 2008. Systemet produserer finansielle etterretningsanalyser som følges opp i politidistriktene.

I 2009 tilførte vi Oslo Politidistrikt 17 nye stillinger til bekjempelse av økonomisk kriminalitet. Organisatorisk har alle politidistrikter egne tverrfaglige Økoteam, og ordningen med bistandsrevisorer (skatterevisorer) er blitt landsdekkende.

På Politihøyskolen er finansiell etterforsking nå innført som en del av grunnutdanningen. Dette kommer i tillegg til at faget tilbys som et fordypningsfag. Endelig gjennomføres det årlig etterutdanningskurs i bekjempelse av økonomisk kriminalitet der medlemmer av politidistriktenes økoteam har prioritet. Over tid gir dette en økt generell kompetanse innenfor økonomisk kriminalitet i politiet.

Jeg har forelagt problemstillingen om den nevnte henleggelsessituasjonen i Nord-Trøndelag politidistrikt for Riksadvokaten. Riksadvokatembetes svarer:

”Basert på innhentet redegjørelse fra statsadvokaten og politiet kan følgende opplyses:

Det er avsagt 3 fellende dommer i en hovedsak mot ledelsen i Screen Communication. Hovedmannen ble idømt 3 år og 6 måneders fengsel i tingretten og ankeforhandlinger er berammet lagmannsretten i august/september 2010.

I kjølvannet av denne hovedsaken har det vært opprettet et stort antall delsaker, ca. 15 saker har angått korrupsjon, dvs. enkeltpersoner i firmaer som mottok "goder" for å gjøre gjenytelser. Alle korrupsjonssakene er rettskraftig avgjort.

Videre ble ca 60 saker om utroskap som alle er henlagt av politiet under henvisning til straffeprosessloven § 224. Det er opplyst at henleggelsene skjedde etter en totalvurdering hvor bla følgende momenter ble vektlagt:

- samtlige forhold lå relativt langt tilbake i tid (1999 - 2005)

- grunnlagsmaterialet som forelå i flere av anmeldelsene var dårlig, noe som ville ha medført en forholdsvis omfattende etterforskning spredt på flere politidistrikt

- flere av de anmeldte selskapene var pr 2010 opphørt eller fusjonert

- foretaksstraff mot firmaene ble vurdert som vanskelig, først og fremst fordi det i de fleste tilfellene syntes å ha vært enkeltpersoner som mer eller mindre hadde handlet på eget initiativ

- usikkert om utroskapsforholdene har hatt noen større skattemessige konsekvenser.”

Som nevnt over kan jeg ikke overprøve disse vurderingene. Men jeg vil samtidig understreke at jeg ikke har noen grunn til å tro at de beror på annet enn et solid, faglig påtaleskjønn. Jeg vil i den forbindelse vise til følgende bemerkning fra Riksadvokaten:

”Statsadvokaten har uttrykt forståelse for den prioriteringen som er gjort. Det er vist til at dersom disse sakene skulle ha vært fulgt opp med etterforskning og eventuell iretteføring ville dette åpenbart ha båndlagt viktige ressurser i lang tid framover, med den naturlige konsekvens at andre - og kanskje viktigere saker innenfor området økonomisk kriminalitet - ikke hadde blitt behandlet.”

Sakene er en del av et større sakskompleks, og jeg vil her fremheve at saken er et godt eksempel på at også mindre politidistrikt har evne til å ta på seg store og komplekse saker. Jeg er enig med Riksadvokaten når han skriver:

”Statsadvokaten fremholder det positive i at et relativt lite politidistrikt har greid å gjennomføre en såpass omfattende etterforskning, og det på et rettsområde hvor det på forhånd ikke var særlig praksis fra tidligere.”

Etter min mening er dette et godt eksempel på at vår satsning på politidistriktenes økoteam har vært riktig. Det er opplyst at Nord-Trøndelag politidistrikt de siste årene har maktet å opprette et lite, men effektivt team knyttet til økonomiske straffesaker, noe jeg mener av denne saken bekrefter.