Skriftlig spørsmål fra Frank Bakke-Jensen (H) til fiskeri- og kystministeren

Dokument nr. 15:1162 (2009-2010)
Innlevert: 06.05.2010
Sendt: 06.05.2010
Besvart: 11.05.2010 av fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen

Frank Bakke-Jensen (H)

Spørsmål

Frank Bakke-Jensen (H): I NRK Nordnytt 6 mai fremkommer det opplysninger om at bunnfaunaen i Varangerfjorden er ødelagt som følge av kongekrabbeinvasjonen. Dette ifølge et notat forsker Jan Sundet visstnok har sendt fiskeri og kystdepartementet i november 2009.
Når ble statsråden kjent med tilstandsnotatet til forsker Jan Sundet, og hvorfor ble ikke dette gjort kjent i forkant av høringsprosess for ny kongekrabbeforvaltning?

Lisbeth Berg-Hansen (A)

Svar

Lisbeth Berg-Hansen: Dagens forvaltning av kongekrabbe er basert på St.meld. nr 40 (2006-2007) Forvaltning av kongekrabbe, som Stortinget behandlet i mars 2008. Det er i det siste presentert forskningsresultater som belyser økosystemeffekter som følge av kongekrabbens inntreden i norske områder. Det ble imidlertid allerede i stortingsmeldingen uttrykt at:

”Regjeringen ønsker – i et føre-var-perspektiv – å rette oppmerksomheten mot eventuelle effekter på økosystemet som følge av kongekrabbens inntreden, samtidig som det må tas hensyn til næringsaktører og kystsamfunn i områder hvor kongekrabben allerede er etablert”.

Stortinget sluttet seg til en målsetting om å begrense en videre spredning av kongekrabbe i norske havområder, og sikre en lavest mulig bestand av kongekrabbe utenfor det kvoteregulerte området øst for 26°Ø. Innenfor det kvoteregulerte området skal bestanden forvaltes på en måte som bidrar til næringsaktivitet og sysselsetting.

Notatet som representanten Bakke Jensen viser til er nok rapporten ”Effekter av kongekrabben på bløtbunn i Varanger: sammenfatning av foreløpige resultater for undersøkelser i perioden 2006-2009” fra april i år, og som er utarbeidet av Eivind Oug (Norsk institutt for vannforskning) m.fl. Dette notatet er basert på et foredrag som ble holdt på konferansen Arctic Frontiers i Tromsø den 26. januar 2010, og rapporten er utarbeidet for Direktoratet for naturforvaltning.

En sammenfatning av disse resultatene er kort omtalt i Havforskningsinstituttets bestandsvurdering for kongekrabbe i 2009, som i tråd med etablert praksis ble oversendt fra Havforskningsinstituttet til Fiskeridirektoratet 13. november 2009, med kopi til Fiskeri- og kystdepartementet. Denne bestandsvurderingen ligger til grunn for reguleringsopplegget påfølgende reguleringsår og kvotefastsettingen.

I denne rapporten er det lagt inn følgende omtale av økosystemeffektene av kongekrabben;

”Havforskningsinstituttet har siden 2008 hatt et samarbeid med NIVA og Akvaplan-Niva for å undersøke effekter av kongekrabben på bunnfauna og bunnsediment. Innsamlet materiale fra august 2008 er delvis opparbeidet og er beregnet ferdig i løpet av høsten. I denne undersøkelsen har en sammenlignet med tilsvarende undersøkelser som ble foretatt i Bøkfjorden og ved Byluft i 1995. De foreløpige resultatene viser en betydelig endring i faunaen, hvor store individer av enkelte arter er borte og at faunaen i dag i hovedsak består av små muslinger og små børstemark. Det er også mye som tyder på at mengden organismer (biomasse) er redusert betraktelig. De undersøkte stasjonene er vist i figur 4.

Årets undersøkelser ble gjennomført i bl.a. Kobbholmfjorden, det området hvor kongekrabben har vært lengst i norske farvann. Her ble det i tillegg til bunnfaunastudier også foretatt undersøkelser av bunnsedimentet. De foreløpige resultatene indikerer at tilstanden til bunnsedimentene sannsynligvis er betydelig endret etter at kongekrabben har fjernet store deler av bunnfaunaen. Hvis dette er tilfelle innebærer det at stoffomsetningen i bunnsedimentene vil være svært redusert og de naturlige remineralisering-prossessene av organisk materiale går langsomt. Det er ikke mulig å si hvorvidt dette er en irreversibel prosess, men det vil uansett ta lang tid før bunnsedimentene går tilbake til sin opprinnelige tilstand.”

I Havforskningsrapporten 2010, som ble presentert for noen uker siden omtales økosystemeffektene av kongekrabbe slik:

”Forskningen omkring økosystemeffekter av kongekrabbe har hovedsakelig hatt fokus på spredningspotensialet og effekter på bunnfauna.

Merkeforsøk har vist at kongekrabben i hovedsak bare vandrer korte avstander, og at det meste av vandringene er årstidsvandringer mellom grunt og dypt vann. Enkelte individer, særlig store hunnkrabber med rogn, vandrer likevel langt. For at krabben skal spre seg på denne måten, er overlevelse av krabbelarvene avgjørende. Foreløpige studier viser at larven overlever med temperaturer fra ÷1 til 14 oC, og tåler korttidspåvirkninger fra ÷2 til 24 oC. Dette indikerer at kongekrabben kan etablere seg i områder både lenger sør og nord enn tidligere antatt.

Forskning på effekter på bunnfaunaen er gjennomført både på norsk og russisk side i Barentshavet. Russiske undersøkelser viser begrensede effekter. På norsk side er effektene betydelig større: både antall arter, størrelse på enkeltarter og mengde dyr generelt i områder hvor kongekrabben har vært lenge er betydelig redusert. Det gjenstår imidlertid mye forskning før konklusjoner kan trekkes.”

Forskningsresultatene som representanten Bakke Jensen viser til er knyttet til et begrenset område i Varangerfjorden, og som Havforskningsinstituttet skriver i sin rapport viser tilsvarende undersøkelser begrenset effekt i russiske farvann, og det gjenstår mye forskning før det kan trekkes konklusjoner når det gjelder kongekrabbens effekt på bunnfaunen og økosystemet.

I forvaltningen av kongekrabben er imidlertid kunnskap om økosystemeffekter og påvirkningen på bunnfaunaen i områder hvor krabben er etablert av stor betydning, og dette er noe jeg vil vurdere i forbindelse med årets gjennomgang av kongekrabbeforvaltningen.

Fiskeridirektoratet sendte på høring et forslag om deltakelse og reguleringer av fangsten etter kongekrabbe den 8. mars 2010, og høringsfristen var satt til 20. april. Tilstandsnotatet som representanten Bakke Jensen viser til er altså utarbeidet i samme periode som høringen har foregått, og kunne vanskelig bekjentgjøres før høringen tok til. Resultatene var imidlertid allerede offentlig kjent gjennom presentasjonen under konferansen Arctic Frontiers i slutten av januar.

Jeg venter nå på et reguleringsforslag fra Fiskeridirektoratet, og som et ledd i departementets behandling av dette forslaget vil naturligvis også resultatene fra undersøkelsene i Varangerfjorden bli vurdert.