Skriftlig spørsmål fra Vigdis Giltun (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1170 (2009-2010)
Innlevert: 07.05.2010
Sendt: 07.05.2010
Besvart: 19.05.2010 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Vigdis Giltun (FrP)

Spørsmål

Vigdis Giltun (FrP): Østlendingen har skrevet om en funksjonshemmet dame, og farens kamp mot kommunen, som i en sårbar tid fratok foreldrene omsorgslønn. Verken omsorgsyter eller bruker ble hørt, og ordningen er ikke erstattet av nytt tilbud selv om omsorgsbehovet er like stort. Behovet for ordningen var flere ganger stadfestet av leger, av Fylkesmannen og av kommunen selv, og den hadde vart i over 10 år.
Mener statsråden at kommunen har tatt nok hensyn til bruker og pårørende i denne saken, og er sosialtjenesteloven fulgt opp?

Begrunnelse

I Østlendingen 29. januar hvor denne saken første gang er omtalt spør journalisten hvorfor omsorgslønna er tatt bort og får følgende svar fra kommunens virksomhetsleder.

"Jeg er ikke sikker på at jeg kan si noe sjøl om jeg blir løst fra taushetsplikta”.

Etter hjemmebesøk i 2007 ble det av pleie- og omsorgstjenesten i kommunen slått fast at den syke datteren trengte tilsyn 24 timer i døgnet og hjelp til mange daglige gjøremål. Etter at rapporten forelå, ble timetallet utvidet fra 80 til 84 timer i måneden, fordelt på foreldrene. Den pleietrengendes mor, gikk bort før jul, og ble gravlagt i romjula. Få uker før morens død, hadde kommunen sendt ut et brev om at hele omsorgslønna ville bli inndratt fra årsskiftet uten noen helsefaglig begrunnelse eller endring i hjelpebehovet. To dager etter begravelsen var den fjernet.
Det mest naturlige å forvente i en slik situasjon var at faren hadde fått flere timer i omsorgslønn nå som han ble alene om oppgavene, og ikke at hele ordningen ble fjernet.
Saksbehandlerens begrunnelse for fjerning av ordningen er at kommunen ikke har fått de helseopplysninger de etterspør, noe faren mener de har fått.
Faren, som også er hjelpeverge sier at han ikke ønsker å utsette datteren for nye undersøkelser nå. Kommunens representant har svart med å be om at faren fratas rollen som hjelpeverge noe overformynderiet ikke har etterkommet.
Denne saken har opprørt mange i Trysil, spesielt med tanke på den situasjonen familien har vært i det siste året.
Den hjelpetrengende er fremdeles ikke kontaktet personlig snart fem måneder etter endringen, og det ikke er satt inn andre tiltak i stedet for omsorgslønn.
Det er selve fremgangsmåten til kommunen i denne saken mange stiller seg kritiske til, og om hensynet til bruker og pårørende er ivaretatt på en tilfredsstillende måte i forhold til sosialtjenesteloven. I ulike rapporter om omsorgslønn er det fremkommet at brukermedvirkningen er for dårlig i de fleste sakene. Slik jeg ser det er brukermedvirkning viktig for å tilpasse tilbud og ordninger som er til beste for brukerne.

Anne-Grete Strøm-Erichsen (A)

Svar

Anne-Grete Strøm-Erichsen: Stortingsrepresentant Vigdis Giltuns spørsmål omhandler en konkret sak i Trysil kommune. Som statsråd ønsker jeg ikke å gå inn i enkeltsaker. Departementet har imidlertid fått opplyst av Fylkesmannen i Hedmark at det foreligger en klage i den aktuelle saken. Videre at klagen er til behandling hos fylkesmannen og at resultatet av klagesaken vil foreligge innen svært kort tid.

På generelt grunnlag vil jeg understreke at det er av sentral betydning at kommunen lytter og tar hensyn til brukere og pårørende i sin saksbehandling, og at dette tydelig framkommer i gjeldende lovgivning.

Regjeringen er opptatt av å legge til rette for at nære pårørende som ønsker det, skal kunne påta seg omsorgsoppgaver for familiemedlemmer med nedsatt funksjonsevne og/eller som har alvorlig sykdom. Vi er samtidig opptatt av å ivareta muligheten for å kunne kombinere langvarig omsorg for nære pårørende med deltaking i yrkes- og samfunnsliv. Som kjent for Stortinget har regjeringen besluttet å nedsette et offentlig utvalg som skal gjennomgå pårørendeomsorg som erstatter kommunale tjenester, herunder ordningen med omsorgslønn.