Skriftlig spørsmål fra Tord Lien (FrP) til miljø- og utviklingsministeren

Dokument nr. 15:1172 (2009-2010)
Innlevert: 07.05.2010
Sendt: 07.05.2010
Rette vedkommende: Fiskeri- og kystministeren
Besvart: 12.05.2010 av fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen

Tord Lien (FrP)

Spørsmål

Tord Lien (FrP): Mener statsråden det er heldig å overføre ansvaret for koordinering av lakselusdataene fra det uavhengige forskningsinstituttet NINA til forvaltningsenheten Havforskningsinstituttet?

Begrunnelse

I brev fra Mattilsynet til NINA, datert 23. april 2010 fremkommer det at Mattilsynet vil overføre koordineringsansvaret for overvåkning av lakselus fra forskningsinstituttet NINA til forvaltningsenheten Havforskningsinstituttet (HI). Det er ingen tvil om at fagfolkene både i NINA og HI har den nødvendige kompetanse til å utføre dette arbeidet. Men NINA er et uavhengig forskningsinstitutt, mens HI er en etat underordnet Fiskeridepartementet. Lakselusspørsmålet vekker stor debatt både om hvor alvorlig de dokumenterte lakselustall er for villaksen og hvilke tiltak som skal iverksettes er gjenstand for debatt. Man kan anta at dersom Fiskeridepartementets etater nå også skal gis ansvaret for innhenting og koordinering av tallmaterialet for lakselusnivåene så vil det også bli en debatt om lakselus tallene.

Lisbeth Berg-Hansen (A)

Svar

Lisbeth Berg-Hansen: La meg først gjøre det klart at Havforskningsinstituttet er et nasjonalt rådgivende forskningsinstitutt, og ikke et forvaltningsorgan eller forvaltningsenhet. Instituttet driver forskning og rådgiving på ett fritt grunnlag uavhengig av departementet og annen forvaltning. I så måte er de faglige rådene som kommer fra Havforskningsinstituttet like uavhengige som de faglige rådene som kommer fra Norsk institutt for naturforskning (NINA). Jeg har således tiltro til at både Havforskningsinstituttet og NINA leverer faglig råd som er uavhengig av finansieringskilder.
Det er Mattilsynet som selv avgjør bruken av egne budsjettmidler ved valg av kunnskapsleverandør eller oppdragsutfører til overvåking og rådgivning, innenfor de føringer som er lagt i stortingsdokumenter, tildelingsbrev og andre styringsdokumenter. Det at Mattilsynet nå tar sikte på å legge koordineringen av overvåkning av lakselus på villfisk til Havforskningsinstituttet er derfor Mattilsynets egen vurdering, som jeg tar til etterretning. I denne sammenhengen kan det også være verd å minne om at selve overvåkningen, dvs. generering av grunnlagsdata, vil være delt mellom NINA og Havforskningsinstituttet, slik det har vært i flere år.
Det er matloven som hjemler regulering av lakselus, enten det er på oppdrettsfisk eller villfisk. Matloven er et resultat av en omfattende reform av matforvaltningen som ble lagt fram for Stortinget ved flere anledninger tidlig på 2000-tallet, bl.a. gjennom St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 8 (2002-2003), Ot.prp. nr. 100 (2002-2003) og St.prp. nr. 1 (2003-2004).
Ett av de viktige grepene som ble tatt med matreformen var å etablere ryddige og klare ansvarsdelinger mellom risikovurdering, risikohåndtering og fastsettelse av akseptabelt beskyttelsesnivå. Vitenskapskomitéen for Mattrygghet (VKM), som administrativt ligger under Helse- og omsorgsdepartementet, har ansvaret for å levere risikovurderinger til Mattilsynet for alle områder som matloven regulerer. VKM sin faggruppe for dyrehelse og dyrevelferd (herunder fiskehelse og -velferd) består av fagpersoner fra Norges veterinærhøgskole, Universitetet for miljø og biovitenskap, Veterinærinstituttet, Havforskningsinstituttet, Fagsenteret for fjørfe og SINTEF.
Et annet viktig grep var å stadfeste ansvaret for å gi Mattilsynet den nødvendige kunnskapsstøtte, slik at Mattilsynet kan treffe avgjørelser og innrette sine overvåknings- og kontrollprogram på best mulig måte. Det følger av matreformen at Mattilsynets kunnskapsstøtteinstitusjoner er Bioforsk, Folkehelseinstituttet (FHI), Norsk institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES), Veterinærinstituttet og Havforskningsinstituttet. Disse institusjonene oppgaver er bl.a. å drive forskningsbasert rådgiving og laboratorie/beredskapsfunksjoner, til støtte for Mattilsynets oppgaver gjennom bevilgninger fra matdepartementene (FKD, HOD og/eller LMD). Mattilsynet skal derfor som utgangspunkt hente forvaltningsråd fra disse institusjonene kostnadsfritt.
Innen fiskehelse og -velferd er ansvaret for å gi Mattilsynet kunnskapsstøtte og rådgiving delt mellom Veterinærinstituttet (VI) og Havforskningsinstituttet Utgangspunktet for denne delingen er at Norge har to offentlig finansierte institutter som begge ligger helt i front internasjonalt, bl.a. innenfor ulike deler av fiskehelse og -velferdsområdet. VI har hovedtyngden av sin kompetanse og rådgivningsoppgave knyttet til sykdom i oppdrett og sykdomsspredning (epidemiologi), mens Havforskningsinstituttet har hovedtyngden av sin kompetanse og rådgivningsoppgave knyttet til sykdom hos villfisk, interaksjon mellom villfisk og oppdrettsfisk, og fiskevelferd. Denne arbeidsfordelingen er også stadfestet gjennom budsjettproposisjoner som Stortinget har sluttet seg til og i institusjonenes tildelingsbrev.