Skriftlig spørsmål fra Bente Thorsen (FrP) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:1180 (2009-2010)
Innlevert: 10.05.2010
Sendt: 10.05.2010
Besvart: 14.05.2010 av kunnskapsminister Kristin Halvorsen

Bente Thorsen (FrP)

Spørsmål

Bente Thorsen (FrP): Det er dokumentert at antisemittismen er økende i Norge. Vi står overfor store utfordringer fremover, siden Norge med Oslo i første rekke er blitt en multietnisk og multireligiøst samfunn. I en slik situasjon er det av høyeste betydning at skoleelever får et faglig godt innblikk i jødedom som religion.
Hvordan stiller ministeren seg til det faktum at jødedom kan velges vekk i faget religion og etikk i videregående skole, mens Islam er obligatorisk?

Kristin Halvorsen (SV)

Svar

Kristin Halvorsen: Jeg mener jødedommen er godt dekket i læreplanverket for Kunnskapsløftet. Læreplan i religion, livssyn og etikk på 1. til 10. årstrinn er fellesfag for alle elevene og har et omfattende timetall. Formålet med faget er at elevene skal ha kjennskap til at religiøst og livssynsmessig mangfold i stadig større grad setter preg på samfunnet. Kjennskap til ulike religioner og livssyn, etikk og filosofi skal gi forutsetninger for livstolking, etisk bevissthet og forståelse på tvers av tros- og livssynsgrenser. Jødedom er et hovedområde i RLE-faget og faget gir en sammenhengende og bred innføring i jødedommen gjennom hele grunnskolen. Ifølge kompetansemålene i faget innen hovedområdet jødedom, skal elevene etter 10. trinn blant annet kunne ”gi en oversikt over mangfoldet i jødedommen, viktige historiske hendelser og jødedommens stilling i Norge og verden i dag”.
Videre er det et kompetansemål i læreplanen i fellefaget samfunnsfag på 7. årstrinn som omhandler nasjonale minoriteter i Norge. Her skal elevene skal beskrive hovedtrekkene ved historien og levevilkårene til minoritetene. Jødedommen er en av fem nasjonale minoriteter.
Selv om læreplan i religion og etikk i videregående skole ikke har jødedom som et eget kompetansemål, vil flere av målene nødvendigvis berøre jødedommens stilling og historiske rolle, f. eks gjennom målformuleringer som at elevene skal kunne:

- presentere hovedtrekk ved religions- og livssynsmangfoldet i lokalsamfunnet og storsamfunnet i Norge
og
- drøfte samarbeid og spenninger mellom religioner og livssyn og reflektere over det pluralistiske samfunnet som en etisk og filosofisk utfordring

I videregående skole er historie et fellesfag for alle elever som skal ha studiekompetanse, mens faget Religion og etikk derimot ikke er obligatorisk for alle dem fra yrkesfaglig studieprogram som i Vg3 velger påbygging til generell studiekompetanse. Historiefaget skal stimulere til engasjement og aktiv deltakelse i samfunnslivet ved å utvikle evnen til kritisk, analytisk og kreativ tenkning. Historiefaget skal videre bidra til å øke forståelsen for at alle samfunn representerer verdier og holdninger som er resultater av historiske prosesser. Faget skal også fremme toleranse, gjensidig respekt og forståelse for menneskerettighetene, å gi innsikt i demokratiets betydning for vårt samfunn.
Jeg kan også informere om at det nå er opprettet en arbeidsgruppe som skal fremme forslag til hvordan man best kan bekjempe uønskede holdninger knyttet til rasisme og antisemittisme i skolen. Dette skjer blant annet på bakgrunn av rapporter om hets av jødiske skolebarn, og antisemittiske tendenser blant elever i skolen. Arbeidsgruppen vil blant annet komme med anbefalinger om hvordan skolen kan arbeide systematisk og helhetlig for kunnskap og toleranse og mot rasisme og antisemittisme på bakgrunn av folks etniske, religiøse og kulturelle tilhørighet. Jeg ser frem til å få gruppens anbefalinger ved utgangen av 2010.