Skriftlig spørsmål fra Per Arne Olsen (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1202 (2009-2010)
Innlevert: 12.05.2010
Sendt: 14.05.2010
Besvart: 21.05.2010 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Per Arne Olsen (FrP)

Spørsmål

Per Arne Olsen (FrP): Undertegnede er kjent med at Trondheim kommune er i ferd med å foreta endringer i BPA-ordningen (Brukerstyrt personlig assistent), som har skapt sterke reaksjoner blant brukere og pårørende. Endringene medfører blant annet at BPA kun gis til fritidstilbud, samt at det settes en øvre ramme på 25 timer pr bruker.
Kan det bes om statsrådens redegjørelse om hvorvidt disse endringene er i tråd med regjeringens intensjon, samt videre knyttet til lovligheten av en slik endring?

Begrunnelse

Undertegnede er kjent med at Trondheim kommune er i ferd med å foreta endringer i BPA-ordningen (Brukerstyrt personlig assistent), som har skapt sterke reaksjoner blant brukere og pårørende. BPA skal kun gis til fritidstilbud, samt en øvre ramme på 25 timer pr bruker.
Det er, slik undertegnede ser det, svært uheldig dersom BPA-ordningen i Trondheim gjøres mindre fleksibel og tilgjengelig, slik de foreliggende endringer vil medføre. Det er også et spørsmål hvorvidt dette er lovmessig tillatt.
Det bes på denne bakgrunn om statsrådens vurdering av det overnevnte tema.

Anne-Grete Strøm-Erichsen (A)

Svar

Anne-Grete Strøm-Erichsen: Brukerstyrt personlig assistanse er en måte å organisere praktisk og personlig bistand på, jf. sosialtjenesteloven § 4-2 bokstav a. Bestemmelsen gjelder praktisk bistand og opplæring, herunder brukerstyrt personlig assistanse, til dem som har et særlig hjelpebehov på grunn av sykdom, funksjonshemming, alder eller av andre årsaker.
Brukeren innehar arbeidslederrollen og påtar seg større ansvar for organisering og innhold i forhold til sine behov. BPA innebærer at tjenestemottakeren har egne, faste assistenter som vedkommende har arbeidslederansvaret for. Dette gir brukeren mulighet til å styre hvem som skal være assistent, hva assistenten kan gjøre og hvor og til hvilke tider hjelpen skal gis. Dette bidrar til bedre ressursutnyttelse, fleksibilitet og kvalitetssikring. Målet er at brukeren får et aktivt og mest mulig uavhengig liv til tross for sterk funksjonshemming.
Retten til BPA følger de vanlige reglene for bistand etter sosialtjenestelovens kapittel 4 som forutsetter at vedkommende fyller de generelle vilkårene i § 4-3. Ordningen omfatter personer med funksjonsnedsettelser som har behov for assistanse i dagliglivet, både i hjemmet og utenfor hjemmet. Ordningen er ikke avgrenset til fritidsaktiviteter. Ved behandling av den enkelte søknad om BPA, må det foretas en individuell, konkret vurdering av brukerens behov.
På samme måten som for de andre tiltakene etter § 4-2, har kommunen plikt til å ha et tilbud om tjenesten, og det er kommunen som i utgangspunktet skal avgjøre hvilke tjenester som er mest hensiktsmessige. Det er imidlertid viktig å påpeke den plikten kommunen har etter sosialtjenesteloven § 8-4 til å rådføre seg med brukeren og legge stor vekt på brukerens synspunkter. Ordningen må også ses i lys av sosialtjenestelovens formål, som er å bidra til at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig og til å ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre, jf. § 1-1 bokstav b.
Kommunens vedtak skal angi rammen for den bistanden som tildeles som brukerstyrt personlig assistanse. Utmålingen skal ligge på et forsvarlig nivå. Rammen skal være den samme som kommunen ville gitt om den selv skulle stått for tjenesteytingen. Den nærmere fordelingen av de tildelte timene blir opp til brukeren.
Jeg kjenner ikke det nærmere innholdet i saken om BPA i Trondheim, men vil understreke at det ikke er adgang til å fravike de prinsippene som følger av redegjørelsen ovenfor. Jeg vil også vise til at den som søker om tjenester etter sosialtjenesteloven vil ha klagerett til fylkesmannen dersom en søknad om brukerstyrt personlig assistanse ikke innvilges. Kommunens vedtak kan settes til side av fylkesmannen etter klage hvis kommunens skjønnsutøvelse er "åpenbart urimelig" eller lovstridig, jf. sosialtjenesteloven § 8-7.
Når det gjelder den videre utviklingen av BPA-ordningen, vil jeg vise til at departementet nå arbeider med en ny lov for helse- og omsorgstjenesten i kommunene. Et utkast til lov skal etter planen sendes på høring senere i år.