Skriftlig spørsmål fra Oskar J. Grimstad (FrP) til fiskeri- og kystministeren

Dokument nr. 15:1205 (2009-2010)
Innlevert: 12.05.2010
Sendt: 14.05.2010
Besvart: 25.05.2010 av fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen

Oskar J. Grimstad (FrP)

Spørsmål

Oskar J. Grimstad (FrP): Er statsråden komfortabel med rammevilkåra og forutsigbarhet til ei næring der vi har lange tradisjoner men færre og færre makter å stå opp mot miljøorganisasjoner på den ene siden og svake økonomiske muligheter på den andre, og vil statsråden sørge for gode og forutsigbare rammevilkår som gir utøverne tid og mulighet til god sesongplanlegging?

Begrunnelse

Vi kan lese i mediaoppslag sterk kritikk av norske myndigheters håndtering av selfangstnæringen. Fiskebåtredernes Forbund er svært kritisk og avdelingsleder Tor-Are Vaskinn utaler, sitat:

Norske myndigheters styring av selfangsten er tull og vas fra ende til annen; sitat slutt.

Det blir vist til sen avklaring på økonomiske vilkår og manglende tillatelser helt fram mot fangststart. Med kjennskap til viktigheta av beskatning av selbestanden for å holde den på et forsvarlig nivå så er denne forvaltningen ikke god nok og bidrar til ytterlig avskalling av aktører som kunne være aktuelle til denne fangsten.

Lisbeth Berg-Hansen (A)

Svar

Lisbeth Berg-Hansen: Den norske selfangstnæringen karakteriseres dessverre av hovedbetingelser som i sterk grad har satt sitt preg på både næringens lønnsomhet, fremtidsutsikter og rekruttering og myndighetenes muligheter til å bidra til å legge til rette for utvikling av denne næringen. Etterspørselen etter selprodukter har over en årrekke vært så svak at fangsten ikke har gitt nevneverdige inntekter samtidig som de internasjonale rammevilkårene har vært svært utfordrende for næringen og myndighetene. EUs forbud mot import og omsetning mv av selprodukter og Russlands beslutning om å stenge for den tradisjonelle fangsten og kun tillate fangst av hanndyr over ett år, er tydelige eksempler på det siste.
Innenfor denne forståelsesrammen har jeg villet bidra til at næringen og potensielle aktører på fangstsiden og innenfor landindustri skal stå best mulig rustet. Hovedvirkemiddelet for å støtte opp om selfangstskutene har i de seneste årene vært å gi ulike former for tilskudd. Det har vært gitt betydelige tilskudd både til fangst, produktutvikling og oppgradering av utstyr. Fartøytilskuddet ved fangst har de siste
årene ligget i størrelsesorden 1,4 til 3,2 mill. kr per fartøy årlig. Dette er grundig gjennomgått i stortingsmelding nr. 46 (2008-2009) om norsk sjøpattedyrpolitikk, hvor regjeringen har lagt opp til å videreføre fartøystøtten for å opprettholde fangst i Vesterisen.
De siste årene har vi i stor grad lagt opp til stabile økonomiske rammevilkår for selfangstskutene. Hovedvilkårene i støtteopplegget har derfor i hovedsak vært videreført fra år til år. Samtidig er jeg opptatt av at næringen får komme med synspunkter på rammevilkårene, og jeg er opptatt av at vi i samråd med næringen finner fram til en god måte å disponere midlene på. Etter innspill fra næringen justerte vi derfor enkelte momenter i årets støtteopplegg.
Dette er bakgrunnen for at det i år, på samme måte som tidligere år, ble brukt noe tid etter Stortingets budsjettvedtak før det endelige støtteopplegget for årets fangst ble fastsatt. Jeg vil ta med meg erfaringene fra forberedelsene til årets sesong i planleggingen av neste års opplegg.