Skriftlig spørsmål fra Gjermund Hagesæter (FrP) til kommunal- og regionalministeren

Dokument nr. 15:1221 (2009-2010)
Innlevert: 18.05.2010
Sendt: 19.05.2010
Rette vedkommende: Helse- og omsorgsministeren
Besvart: 31.05.2010 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Gjermund Hagesæter (FrP)

Spørsmål

Gjermund Hagesæter (FrP): Fleire kommunar i Noreg har tatt i bruk ulike typar av velferdsteknologi. Danske forskarar har rekna ut at det kan sparast ca. 5 000 årsverk i dansk offentleg sektor berre ved å ta i bruk støvsugarrobotar. Med 430 kommunar i Noreg må det leggjast føringar sentralt dersom ny teknologi skal kunne takast i bruk over alt.
Vil statsråden ta initiativ for å hjelpa kommunane i gang med å ta i bruk ny velferdsteknologi som f.eks. støvsugarrobotar?

Anne-Grete Strøm-Erichsen (A)

Svar

Anne-Grete Strøm-Erichsen: I rapporten ”Robotstøvsugning i den offentlige sektor: Effekter og udfordringer” anslås det at Danmark kan spare opp mot 1.000 stillinger i statlige bygg på å ta i bruk robot-basert støvsuging. Anvendes samme beregningsgrunnlag for hele den offentlige sektor, antydes det at besparelsen kan femdobles. Rapporten bygger på foreløpige erfaringer fra bruk av robotstøvsuger i noen få danske pleiehjem, der renholdsmedarbeiderne i gjennomsnitt kunne redusere støvsugeroppgaven til ¼ av tiden. Det understrekes at dette gjelder renhold av store ensartede gulvarealer, og ikke kan overføres til brukernes hjem.

Servicestyrelsen tester nå dette ut i et prosjekt om bruk av støvsugerroboter i pleiesentre i fire danske kommuner, som skal avsluttes og evalueres høsten 2011. Det er i utgangspunktet antatt at Danmark kan spare inntil 500 årsverk på nasjonalt nivå, men det kan altså ikke trekkes noen entydige konklusjoner om gevinsten av dette forsøket før neste år.

Det er også norske kommuner som nå tar slike hjelpemidler i bruk i rengjøringen. Jeg går ut fra at dette ikke bare skjer i helse- og sosialsektoren, men blir vurdert både i offentlige bygg og private næringsbygg m.v. Dersom dette gir slike besparelser som det antydes, er det grunn til å stille spørsmål ved om man bør bruke statlige tilskuddsmidler eller rundskriv for å påskynde denne utviklingen. I tillegg kan man spørre seg om kommunene trenger ekstra økonomiske incitamenter for å gjøre noe som er åpenbart lønnsomt. Jeg finner det ellers interessant at den danske rapporten konkluderer med at det fra statens side

”ofres tilsynelatende mere energi på at få kommuner og borgerne til at bruke robotstøvsugere til at gennomføre besparelser på budgetterne, end der internt i staten er opmerksomhed om nedbringelse af omkostningerne til rengjøring”.

Så her kan det kanskje være viktig at vi fra statlig side først ”feier for vår egen dør”.

Når det gjelder utvikling og bruk av ny velferdsteknologi, ser jeg at vi står overfor en rivende utvikling. Mitt utgangspunkt er imidlertid at dette ikke skal drives fram som effektiviseringstiltak, men først og fremst skal ha som mål:

- å bidra til at den enkelte skal kunne mestre sin egen livssituasjon uavhengig av andre

- å bidra til å skape økt trygghet både for pårørende, hjelpepersonell og den enkelte

- å frigjøre en del av den tid helse- og sosialpersonell bruker på administrasjon, møter, forvaltningsoppgaver og reise m.v. til mer direkte brukerrettet arbeid

Hvis velferdsteknologien så i tillegg gir gevinster, kommer det vel med i møte med de demografiske utfordringer samfunnet står overfor.

Regjeringen har nedsatt et utvalg som bl.a. skal sette velferdsteknologien inn i en slik sammenheng og finne nye løsninger på framtidas store omsorgsutfordringer. Utvalget ledes av Kåre Hagen, og vil legge fram sin innstilling neste vår.

Jeg viser ellers til at en stor del av hjelpemidlene på det velferdsteknologiske området allerede i dag finnes, formidles og forvaltes gjennom NAVs hjelpemiddelsentraler, som er fullt på høyde med utviklingen. Her finnes f.eks. datahjelpemidler, høyteknologiske kommunikasjonshjelpemidler, hjelpemidler ved kognitiv funksjonsnedsettelse og varslingshjelpemidler.