Jan Tore Sanner (H): The International Kindergarden i Bærum, har i likhet med mange internasjonale barnehager andre steder, vært drevet i mange år og vært åpne for alle. Nå har barnehagen fått et "råd" fra kommunen om å endre vedtektene. Med henvisning til et brev fra Departementet til Fylkesmannen fra 2007 bes barnehagen om å begrense opptaket til barn av foreldre som har midlertidig opphold, eller som planlegger å flytte til et engelskspråklig land.
Med hvilken hjemmel kan retten til å gå i en internasjonal barnehage begrenses til en gruppe barn?
Begrunnelse
På dette området må det åpenbart være uklare retningslinjer og ulik praksis i kommunene. Det har vært bred enighet om verdien av et mangfold i barnehagetilbudet. Det må selvsagt være klare retningslinjer for barnehager, men det virker ubegripelig dersom barn med fast bosted i Norge skal stenges ute fra en barnehage med den begrunnelse at hovedspråket i barnehagen er engelsk. For internasjonale skoler er det et vurderingskriterium for støtte at skolen er åpen for alle. Det virker underlig dersom myndighetene krever at barnehagen, som er et frivillig tilbud, skal ha norsk som hovedmål dersom den er åpen for alle, mens en obligatorisk skole tvert imot må være åpen for alle dersom den har f. eks engelsk som hovedmål og skal motta offentlig støtte.