Skriftlig spørsmål fra Harald T. Nesvik (FrP) til justisministeren

Dokument nr. 15:1225 (2009-2010)
Innlevert: 19.05.2010
Sendt: 21.05.2010
Besvart: 27.05.2010 av justisminister Knut Storberget

Harald T. Nesvik (FrP)

Spørsmål

Harald T. Nesvik (FrP): I forbindelse med at det nå er innført krav om båtførerbevis for personer født etter 1980 dersom de skal føre en båt over 8 meter og/eller med motor på mer enn 25 HK, samt innført straffebestemmelser i tråd med denne nedringen for å trygge ferdselen til sjøs så finner jeg grunn til å stille spørsmål om hvordan man har tenkt å håndheve disse bestemmelsene bl.a. i Møre og Romsdal der det per i dag kun finnes 1 operativ politibåt i hele fylket som er lokalisert i Molde?

Begrunnelse

Når Stortinget vedtar lover, og dette følges videre opp av Regjeringen gjennom utarbeidelse av forskrifter, så må det kunne forventes at dette gjøres i den hensikt at disse skal følges opp. Regjeringen vedtok 28. november at det skulle stilles krav til båtførerbevis for førere av fritidsbåter som enten har en lengde på mer enn 8 meter eller en motorytelse på mer enn 25 HK. Dette gjelder personer født etter 1980. Stortinget har videre vedtatt straffebestemmelser i tråd med dette for å sikre trygg ferdsel på sjøen. Når det gjelder hvordan dette skal håndheves så melder det seg mange spørsmål. Har politiet ressurser, mannskap og økonomi til å håndheve disse bestemmelsene? I Møre og Romsdal, med sin betydelige småbåttrafikk så finnes det bare en operativ politibåt, og denne er lokalisert i Molde. Dette innebærer blant annet at hele Sunnmøre står uten båt for å kunne foreta de kontroller som er nødvendig. det er derfor svært viktig at det blir stilt både ressurser, mannskap og båter tilgjengelig for politidistriktene slik at de kan få gjort jobben de blir satt til å utføre.

Knut Storberget (A)

Svar

Knut Storberget: Hovedhensikten med innføring av båtførerbevis var todelt. For det første ønsket man å sikre at båtførere innehar visse minstekunnskaper om ferdsel til sjøs, for derved blant annet å forebygge ulykker. For det annet ønsket man å etablere et system, der det er mulig å utestenge personer fra slik ferdsel. Dette oppnås ved å åpne for inndragning av båtførerbevis eller å nedlegge kjøreforbud for personer som har gjort seg skyldig i alvorlige brudd på det aktuelle regelverket.

Ordningen med båtførerbevis kan derfor ikke i alle relasjoner sammenlignes med for eksempel førerkortordningen for bil, herunder kan det ikke forventes at man bruker like store ressurser i forbindelse med rutinemessige kontroller av båtførere som av bilførere. Dette kommer også til uttrykk i punkt 7 i Ot. prp. nr. 85 (2009-2010), der det heter:

”Departementet kan se at det isolert sett vil kunne medføre en styrking av sjøsikkerheten om kontrollnivået til sjøs ble øket. Arbeidsgruppen har også vært inne på at et økt kontrollnivå vil medføre en mer effektiv håndhevelse av reglene om obligatorisk båtførerbevis. Det er imidlertid ingen forutsetning for å iverksette ordningen at det skjer en økning av kontrollnivået samtidig som ordningen trer i kraft. Etter departementets oppfatning kan det være grunn til å vurdere en gradvis økning av kontrollnivået etter hvert, men dette må ses i sammenheng med andre fremtidige prioriteringer og det fremtidige ressursbehov for politiet, samt andre tiltak som settes i verk for å bedre sikkerheten til sjøs.”