Skriftlig spørsmål fra Borghild Tenden (V) til forsknings- og høyere utdanningsministeren

Dokument nr. 15:1226 (2009-2010)
Innlevert: 19.05.2010
Sendt: 21.05.2010
Besvart: 26.05.2010 av forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland

Borghild Tenden (V)

Spørsmål

Borghild Tenden (V): Kan statsråden redegjøre for på hvilken måte det legges til rette for øke innovasjonspotensialet knyttet til biomedisinsk og -teknologisk forskning i Norge, samt om statsråden vil vurdere flere virkemidler som kan matche intensjonene innenfor feltet som bl.a. ligger i den gjeldende forskningsmeldingen?

Begrunnelse

Norge har etter hvert bygd opp en betydelig biomedisinsk og bioteknologisk kompetanse, og både politiske myndigheter, forskningsinstitusjoner og -bedrifter er opptatt av å få mer ut av de midlene som investeres i forskning innenfor dette feltet.
Det er i de senere år satt fokus på, og uttrykt ambisjoner om, økt innovasjon innenfor feltet gjennom blant annet institusjonenes oppdragsdokumenter og gjeldende forskningsmelding. Det er gode intensjoner, men disse må følges opp av adekvate virkemidler slik at økt innovasjon også kan skje i praksis.
Etter det undertegnede har fått opplyst er det et betydelig press på TTOene ved de ulike institusjonene i forhold til egne midler knyttet til kommersialisering av forskningsprosjektene. Samtidig er det et grunnleggende behov for ytterligere tidlig-/såkornfinansiering av større og tidkrevende prosjekter. I tillegg etterlyses det et større fokus på enkelte spisskompetanseområder innenfor feltet som det kan tenkes å være interessant å satse spesielt på i årene som kommer.

Tora Aasland (SV)

Svar

Tora Aasland: Medisin, helse og bioteknologi har i flere år vært prioriterte områder i norsk forskningspolitikk og er videreført i det nye målbildet for norsk forskning som er presentert i St.meld. nr. 30 (2008-2009) Klima for forskning.

Bioteknologisk forskning er blitt betydelig styrket på flere områder gjennom de siste ti årene, både kvalitets- og kapasitetsmessig. Dette er særlig drevet fram av FUGE-satsingen (FUnksjonell GEnomforskning), som ble etablert som et eget program i Norges forskningsråd i 2002. Sentrale satsingsområder i FUGE har vært grunnforskning, helse og marin forskning. FUGE har bidratt til oppbygging av kompetanse, viktige teknologiplattformer, nasjonalt samarbeid og nasjonal arbeidsdeling.

Forskningsrådet opplyser at av de 35 sentra for fremragende forskning (SFF) og sentra for forskningsdrevet innovasjon (SFI) som er etablert, driver 11 med forskning og utvikling som faller inn under kategorien biomedisin/-teknologi. Dette viser at feltet i dag representerer sterke forskningsområder i Norge som danner et godt grunnlag for innovasjon og videre faglig utvikling.

Vi må fortsatt støtte både den langsiktige kompetansebyggingen på dette feltet og legge til rette for at forskningen tas i bruk i form av nye produkter og tjenester. I St.meld. nr. 30 (2008-2009) Klima for forskning, fremmet derfor regjeringen et tiltak om å utvikle balanserte strategier for forskning, utvikling og kommersialisering innenfor de brede teknologiområdene IKT, bioteknologi og material-/nanoteknologi. Vi vurderer nå hvordan tiltaket skal følges opp. I denne sammenheng er det naturlig å se på hele verdikjeden fra idé til produkt/tjeneste/prosess. Vi vurderer også hvordan FORNY-programmet i Forskningsrådet, som er et program som støtter kommersialisering av forskningsresultater, skal videreutvikles og videreføres.