Per Roar Bredvold (FrP): Landsbruks- og matdepartementet har nylig lagt sin eiendom Møystad gård ved Hamar ut for salg. Ved salgsrundens slutt har man 6 bydere som alle oppfyller departementets krav for eiendommens fremtid. I stedet for å foreta loddtrekning blant de 6, velger departementet under påskudd av "dyktighet" ut en "lokal" familie, hvor han er sønn til tidligere styreformann ved statens eiendom Staur gård AS, og hun er ansatt ved Staur gård AS. Eiendommen har ved dette blitt solgt "innside".
Hva vil ministeren foreta seg i denne saken?
Begrunnelse
Gården Møystad g.nr. 180, b.nr.1 i Hamar har vært eid av Staten siden starten av 1900-tallet og har vært brukt som forsøksgård. Staur gård i Stange, ca 15 km unna, eies også av Staten og Møystad gård drives/administreres herfra. Vedrørende driften av Staur gård har det blitt opprettet et aksjeselskap Staur gård AS.
I følge mine opplysninger ble Møystad gård avertert onsdag 21.04.10. Den hadde en prisantydning på 4,2 mill. kr. Prisen hadde utspring i takst avhold av Hans Fr. Hommelstad i juni 2009. Det har også tidligere vedrørende salgsprosessen blitt avholdt en tilstandsrapport av takstmann Syver Aalstad. Syver Aalstad var også styreformann i Staur gård AS fra 2001 til 2008. Det ble avholdt visning lørdag 24.04.10 med svært mange fremmøtte. Utover dagene som følger stiger budene på eiendommen raskt, og det kommer da en budinstruks fra Landbruksdepartementet tirsdag 27.04.10 hvor det opplyses om at bud mellom 6,5 og 7 mill. kroner er maksgrense for bud, og alle som byr i dette sjiktet vil bli vurdert som aktuelle kjøpere. Avgjørelsen skulle være onsdag 05.05.10 kl. 15.00. Når avgjørelsen foreligger, viser den seg å inneha en svært merkelig avgjørelse. Gården er solgt til sønn (eller som Landbruks- og matdepartementet opplyser selv, en "lokal familie") av tidligere styreformann i Staur gård AS, Syver Aalstad, samme person som tidligere hadde utarbeidet tilstandsrapport for gården. "Utvalgt" kjøper er i tillegg gift med en ansatt på Staur gård AS. Hun ble i følge eget utsagn "headhuntet" til Staur gård, mens svigerfaren var styreformann. I tillegg bor familien på Staur gård. Ved kritisk spørsmål om avgjørelsen svarer departementet at den som ble utvalgt er så mye bedre skikket til å drive gården enn de andre interessentene at loddtrekning kunne ikke benyttes. Ved nærmere innsyn i alle interessentens informasjon viser dette seg ikke å stemme. Den mest riktige slutningen er nok at alle byderne har sine fortrinn og er av dette like godt skikket. En kan av dette trekke den slutningen at salget ikke tilfredsstiller den habilitet og uhildethet en skal forvente i et demokratisk samfunn når Staten skal avhende eiendom.