Skriftlig spørsmål fra Gunnar Gundersen (H) til finansministeren

Dokument nr. 15:1232 (2009-2010)
Innlevert: 20.05.2010
Sendt: 21.05.2010
Besvart: 26.05.2010 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Gunnar Gundersen (H)

Spørsmål

Gunnar Gundersen (H): Statsråden har i tidligere svar om Kildeskatten lagt stor vekt på at Kildeskatten skal sikre likebehandling av bosatte og ikke bosatte pensjonister i Norge og at dokumenterer man at man ikke skal betale skatt, så faller skatteplikten bort. Det er dessverre fortsatt mange tegn på at ingen av delene innfris. SSB har omfattende tallmateriale omkring inntektsnivå, bosted og skattesituasjon.
Vil statsråden etterspørre analyser for å finne ut om de forutsetningene han har vektlagt, overholdes?

Begrunnelse

Det er mange tegn på at Kildeskatten, særlig for de bosatt utenfor EØS-området, gir svært dramatiske utslag for mange pensjonister med lav inntekt. Flere eksempler tyder på at den rammer så hardt at det går på eksistensgrunnlaget løs. Dersom det medfører riktighet er det svært uakseptabelt. Det er uverdig å glemme grupper som av forskjellige grunner har flyttet fra Norge, men som har fått en skatt som gjør at de ikke lenger nyter godt av norske skattebegrensningsregler. Det er grunn til å tro at mange pensjonister som i dag ikke ville ha betalt skatt av betydning etter norske regler, er ilagt Kildeskatt.
NAV-statistikk for 2009 viser at 63,9 % av pensjonister bosatt i utlandet, var minstepensjonister. Motsvarende tall for pensjonister bosatt i Norge var 26,9 %. Gjennomsnittlig alderspensjon for utenlandsboende var også vesentlig lavere enn den er for innenlandsboende. Disse tallene er indikasjoner på at man kan ha utslag av Kildeskatten, spesielt for de som bor utenfor EØS-området, som både er utilsiktet og som bryter med statsrådens egen forutsetning om likebehandling, men tallene må bli vesentlig bedre før en kan si det med sikkerhet.
Det er all grunn til å få fram det nødvendige tallmaterialet på dette punkt. Flere av organisasjonene som uttalte seg rundt Kildeskatten forutsatte likebehandling. Pensjonistforbundet sa bl.a. at

"En selvsagt forutsetning for pensjonistenes positive holdning til kildeskatt innebærer at kildeskatten under enhver omstendighet ikke må overstige et beløp tilsvarende den skatt som ville blitt utmålt dersom vedkommende pensjonist hadde vært bosatt i Norge og fått sin skatt beregnet fullt ut etter norske skatteregler. Tilsvarende må gjelde for pensjonister med så lave inntekter at de kommer inn under den norske skattebegrensningsregelen og derfor ikke betaler skatt".

Sigbjørn Johnsen (A)

Svar

Sigbjørn Johnsen: Jeg vil begynne der jeg avsluttet mitt svar av 12. februar 2010 på representanten Gundersens forrige spørsmål om kildeskatt på pensjoner: Et nytt generelt kildeskattsystem kan ikke ha som mål at ingen av de utenlandsbosatte skal få høyere skatt enn om de hadde fortsatt å bo i Norge i stedet.
Skattesats og skattegrunnlag for kildeskatten ble drøftet i Ot.prp. 20 (2008-2009) avsnitt 10.4:

"Finansdepartementet har merka seg at det i høringa ikkje er komme vesentlege innvendingar til forslaget til skattesats i høringsnotatet. Departementet held derfor fast ved forslaget om at skattesatsen blir sett til 15 pst. av brutto utbetaling og at dette blir gjort i det årlege skattevedtaket til Stortinget.
Isolert sett ville det ha vore mest rimeleg om også den som har begrensa skatteplikt, kunne bli skattlagd på grunnlag av den totale skatteevna vedkomande har. Internasjonalt er det likevel vanleg at det er staten der vedkomande bur, som tek omsyn til skatteevna. Dette har gode grunnar for seg. Det er vanlegvis i den staten der ein person bur, at vedkomande har tilstrekkeleg inntekt og formue til at det er råd å ta omsyn til skatteevna ved å gi personlege letter og frådrag. I tillegg er det denne staten som har best oversikt over økonomien til vedkomande. Kjeldestaten vil normalt ikkje ha direkte tilgang til kontrollopplysningar om den som ikkje er busett der. I mange tilfelle vil kjeldestaten heller ikkje ha tilgang til slike opplysningar gjennom skatteavtale. Desse tilhøva gjer at kjeldestaten er lite skikka til å skattleggje dei avgrensa skattepliktige etter same reglar som gjeld for dei som bur der og har alminneleg skatteplikt dit.
Den avgrensa plikta til å følgje reglane for allment skattepliktige som følgjer av fellesskapsretten, må sjåast på bakgrunn av at særleg den Europeiske Unionen inneber ein stor grad av integrering mellom medlemsstatane, og at ein der har reglar om utveksling av informasjon mellom medlemsstatane og om hjelp til innkrevjing av andre medlemsstatar sine skattekrav. Departementet kan ikkje sjå at denne regelen er egna til å gjelde overfor pensjonistar som bur utanfor EØS-området.
Etter ei nærmare vurdering ser departementet at dei nemde tilhøva tilseier at retten til å bli skattlagd etter dei alminnelege reglane ikkje bør gjelde automatisk innanfor EØS-området. Også innanfor EØS-området er det trong til kontrollopplysningar om den totale inntekta og formuen til vedkomande. Departementet foreslår derfor at det blir sett som vilkår for retten til å følgje dei alminnelege reglane at pensjonisten bur i ein stat Norge har avtale om utveksling av skatteopplysningar med."


Sitatet fra Odelstingsproposisjonen viser at man har gjort en avveining av ulike hensyn og kommet til at kildeskatten på pensjoner burde innføres som en skatt på brutto inntekt for land utenfor EØS og for land vi ikke har avtale om informasjonsutveksling med. Det er derfor ikke riktig å omtale resultatet som utilsiktet, selv om man også i proposisjonen tar utgangspunkt i at det ideelle er beskatning etter den totale skatteevnen.
Som redegjort for i mitt svar av 12. februar 2010, var det i 2006 om lag 2 400 personer som bodde i et land der skatteavtalen med Norge gir Norge rett til å skattlegge pensjon fullt ut ved kilden. Som videre opplyst i brevet har ikke departementet tilgjengelig fullstendige inntektsopplysninger for disse, og har således heller ikke statistikk som viser hvor mange av disse som risikerer å måtte betale mer i kildeskatt enn de ville ha betalt med ordinære norske skatteregler. NAV-statistikken som det vises til, gir kun informasjon om pensjon og trygd betalt av NAV til personer bosatt i utlandet. Hovedgrunnen til at man mangler fullstendig statistikk er at Statistisk sentralbyrås inntekts- og formuesstatistikk, naturlig nok, ikke har informasjon om inntekter og formue som disse personene mottar fra kilder i utlandet.
Etter min mening ville ikke det tallmaterialet det vises til i spørsmålet, bidra med noe avgjørende for denne vurderingen ut over det tallgrunnlaget som ble presentert i proposisjonen avsnitt 11 og høringsnotatet avsnitt 5.1.