Skriftlig spørsmål fra Bård Hoksrud (FrP) til justisministeren

Dokument nr. 15:1238 (2009-2010)
Innlevert: 21.05.2010
Sendt: 21.05.2010
Besvart: 31.05.2010 av justisminister Knut Storberget

Bård Hoksrud (FrP)

Spørsmål

Bård Hoksrud (FrP): Mange norske lokalaviser trykker detaljert informasjon over kjøp og salg av eiendommer og boliger i nærmiljøet, inkludert kjøpers navn, selgers navn og adresse. Informasjonen utleveres av det heleide statlige aksjeselskapet Norsk Eiendomsinformasjon AS. Dessverre ser det nå ut til at dette er informasjon som utenlandsk mafia og andre kriminelle begynner å bruke i sin kriminelle aktivitet.
Er statsråden villig til å revurdere denne ordningen som kan sette folks trygghet for liv og eiendom på spill?

Begrunnelse

Norge er et veldig åpent samfunn, der man gjennom et par søk på internett kan finne svært mye offentlig informasjon om enkeltmennesker. Denne åpenheten har både positive og negative sider. På den ene siden gir et åpent og gjennomsiktig samfunn et sterkt demokrati, siden politiske beslutninger aldri kan bli bedre enn kvaliteten på den informasjonen som er tilgjengelig. På den annen side medfører et åpent og gjennomsiktig samfunn utfordringer når det gjelder personvern og trygghet for liv og eiendom. Dagens virkelighet med stadig mer organisert kriminalitet, utpressing og annen økonomisk kriminalitet, så gjør det at mange av dagens ordninger fremstår som svært naive og utdaterte.
Fakta er dessverre at Norge med Ap, SV og Sp i regjering er en av verstingene på personvern når det gjelder blant annet publisering av sensitive opplysninger om folks inntekt og formue. Dette omfatter ikke bare de åpne skattelistene som avisene markedsfører gjennom overskrifter som ”Her kan du sjekke naboen”, men også lokalavisens publisering av kjøpte og solgte eiendommer i nærmiljøet. Vi har forstått det slik at ordningen har oppstått etter press fra avisene og Redaktørforeningen, som har sin egen agenda. Dersom en familie nettopp har mistet sin kjære bestemor, og har måttet selge bestemorens eiendom for å få råd til å betale arveavgift, kan kriminelle umiddelbart få greie på at gjenlevende familiemedlemmer har fått penger gjennom lokalavisens publisering av eiendomstransaksjoner. Dette kan av enkelte oppfattes nærmest som en invitt til kriminelle om å komme og forsyne seg av penger folk har slitt for i en mannsalder.
Ordningen der Norsk Eiendomsinformasjon AS utleverer sensitiv informasjon til avisene bør opphøre av hensyn til personvernet og folks trygghet for liv og eiendom. Denne praksisen har sikkert ikke vært vondt ment fra politisk side, men konsekvensene for enkeltmenneskene kan bli svært alvorlige.

Knut Storberget (A)

Svar

Knut Storberget: Jeg er enig med stortingsrepresentanten at det kan by på utfordringer å ha et åpent og gjennomsiktig samfunn, hvor blant annet opplysninger om kjøp og salg av eiendommer offentliggjøres.

Jeg er imidlertid ikke tilhenger av å stenge tilgangen til opplysninger om eiendomstransaksjoner, verken ved å hindre Norske Eiendomsinformasjon as i å utlevere opplysninger fra grunnboken, eller ved å stenge tilgangen på andre måter.

Et åpent og tilgjengelig eiendomsregister utgjør en viktig grunnpilar for det norske samfunnet. De siste 400 årene har tinglysingen vært basert på skriftlige nedtegnelser, og i de samme 400 årene har publikum også hatt tilgang til grunnboksopplysninger. Tinglyste eiendomsoverdragelser er, og har alltid vært, offentlig informasjon. Norske aviser har på sin side publisert tinglyste eiendomsoverdragelser i over 80 år.

Grunnbokens fremste formål er å skape notoritet og publisitet rundt rettstiftelser i fast eiendom. Det skal kunne konstateres når disposisjonen er foretatt, hva den gikk ut på og hvem som foretok den. Videre skal publikum ha en relativt enkel adgang til disse opplysningene. En godt utbygd og tilgjengelig grunnbok bidrar til å sikre kredittilgang, noe som er et viktig premiss for å kunne utvikle et levedyktig samfunn. Grunnboken, og samfunnets tilgang til denne, er således en grunnpilar i vårt økonomiske system. Lokalavisenes oppslag bidrar til publisitet rundt eiendomsovergangene.

Det er ikke dermed sagt at forholdet mellom avisenes bruk av opplysninger fra Grunnboken og personvernhensyn er uproblematisk. Særlig gjelder dette der avisene lager nettbaserte eiendomsdatabaser, hvor det kan søkes på navn på eier, og hvor opplysningene også vil være enkelt tilgjengelig for personer med kriminelle hensikter.

Jeg vil likevel vise til at journalistisk virksomhet står i en særstilling når det kommer til behandling av personopplysninger. Personopplysningsloven § 7 gir unntak fra deler av personopplysningsloven for slik virksomhet. I Ot.prp.nr.92 (1998-1999) Om lov om behandling av personopplysninger (personopplysningsloven) side 79 fremgår følgende:

”Regler som begrenser mulighetene til å behandle personopplysninger vil måtte vurderes i forhold til ytringsfrihet og informasjonsfrihet. Det er nødvendig å avveie personverninteressene mot det behovet som enhver måtte ha for å samle, bearbeide og presentere personopplysninger for andre. Spørsmålet vil typisk oppstå når personopplysninger behandles som ledd i journalistisk virksomhet, men kan også være aktuelt i andre sammenhenger som f.eks. når personopplysninger ikles et kunstnerisk uttrykk, eller når de behandles som ledd i ytringer om samfunnsforhold fra enkeltpersoner eller organisasjoner.”

Forholdet mellom bruk av grunnboksopplysninger og personopplysningsloven § 7 var tema for en sak i 2007 som var til behandling hos Datatilsynet og Personvernnemnda. Saken dreide seg om en nettbasert eiendomsdatabase laget av Asker og Bærum Budstikke, hvor det var gitt en oversikt over samtlige eiendomsoverdragelser i kommunene tilbake til 2002. Både Datatilsynet og Personvernnemnda kom i vedtak datert 28.februar 2007 og 20. november 2007 til at Asker og Bærum Budstikkes Eiendomsdatabase er et journalistisk produkt som faller innenfor personopplysningsloven § 7. Vedtakene synliggjør at hensynet til personvern vil måtte balanseres mot avisenes ytringsfrihet og informasjonsfrihet.

Jeg mener uansett at grunnboken ikke kan stenges for innsyn, og at publisitetshensyn tilsier at opplysninger om eiendomsoverganger bør være allment tilgjengelig.