Skriftlig spørsmål fra Laila Dåvøy (KrF) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1245 (2009-2010)
Innlevert: 25.05.2010
Sendt: 25.05.2010
Besvart: 04.06.2010 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Laila Dåvøy (KrF)

Spørsmål

Laila Dåvøy (KrF): Tannhelsetjenesten i Buskerud fylkeskommune har med støtte fra Helsedirektoratet hatt et samarbeid med de privatpraktiserende tannlegene i Hallingdal for gruppene eldre, uføre og langtidssyke i institusjoner og hjemmesykepleie, samt pasienter innenfor psykisk helsevern gjennom "Fasttannlegeprosjektet i Hallingdal. Prosjektet er nå avsluttet.
Vil statsråden videreføre denne vellykkede ordningen i Hallingdal og eventuelt andre steder i landet?

Begrunnelse

Alle som har hatt rettigheter etter Lov om tannhelsetjenester § 1-3, gruppe c, har fritt kunnet velge tannlege. Det har betydd at pasientene har kunnet fortsette hos den tannlegen de "alltid" har gått hos, også etter at de faller inn under denne gruppen, - en gruppe som skal ha fri tannbehandling. Pasientene er blitt behandlet etter tannhelsetjenestens takster og retningslinjer, - og hos privatpraktiserende tannleger. Ordningen har klart bidratt til å øke antallet som har fått tannbehandling i Hallingdal, bekostet av det offentlige.
Prosjektet har videre vært i tråd med intensjonene i Stortingsmelding nr 35. Det er etablert samarbeidsrutiner mellom privatpraktiserende tannleger og Den offentlige tannhelsetjenesten i Buskerud. Det er videre blitt etablert et godt samarbeid mellom hele tannhelsetjenesten og pleie- og omsorgssektoren i Hallingdal. Det er laget en sluttrapport fra prosjektet. Denne er publisert i Den norske Tandlægeforeings Tidende. Prosjektet har vært unikt, og kan vise til svært gode resultater.
I 2009 ble bidraget fra Helsedirektoratet redusert. Prosjektperioden ble avsluttet høsten 2009. I møte 23.03.2010 i styret for Tannhelseforetaket i Buskerud, ble det besluttet at ordningen skulle opphøre.
I henhold til brev av 25.03.2010 fra fylkestannlegen i Buskerud, skal igangsatt behandling før 01.04.2010 gjøres ferdig innen ordningen. Nye pasienter, og pasienter som tidligere er behandlet under ordningen, skal heretter henvises til Den offentlige tannhelsetjenesten. Hvis de ikke ønsker å bli overført til offentlig behandling, må de selv betale for behandlingen.
Fylkestannlegen begrunner avgjørelsen med høyere kostnader og manglende statlig støtte.
Konsekvensene for pasientene blir at de blir stilt overfor valget mellom å bytte tannlege, og bli behandlet av en offentlig ansatt tannlege, eller å selv betale for en tannbehandling som de ellers og etter loven skal få gratis. Dette synes urimelig for pasienter som de siste tre årene har fått gå til den tannlegen som de selv har ønsket å gå til. Alle tillitsforhold må brytes. Dette synes urimelig over for gamle og psykisk syke pasienter på institusjoner eller i hjemmebasert omsorg.
Det må i denne sammenhengen ellers legges til at Den offentlige tannhelsetjenesten i Hallingdal har flere vakante stillinger. Videre må det bemerkes at de offentlige tannlegenes primæroppgave er å behandle barn. I tillegg har de en viss forventning til også å behandle betalende klientell for å skaffe inntekter til Den offentlige tannhelsetjenesten. Således skal pasientene vises til tannleger, hvis stillingene er besatte, som i all vesentlig grad behandler barn, og som dessuten må skaffe plass til behandlingen innenfor en stram tidsplan hvor det også skal være rom for betalende pasienter. Det kan føre til at færre betalende pasienter kan bli behandlet i offentlig regi for å skaffe rom for det nye frie klientellet.

Anne-Grete Strøm-Erichsen (A)

Svar

Anne-Grete Strøm-Erichsen: Helsedirektoratet ga tilskudd til fasttannlegeprosjektet i Hallingdal i perioden fra 2005 til 2009. Prosjektet har hatt som mål å gi nødvendig tannhelsehjelp til alle eldre, langtidssyke og uføre i institusjon og hjemmesykepleie og innen psykisk helsevern som har rett til vederlagsfri tannhelsehjelp etter tannhelsetjenesteloven. Dette skulle skje gjennom etablering av et hensiktsmessig samarbeid mellom offentlig og privat tannhelsetjeneste ved kjøp av tjenester fra privatpraktiserende tannleger i området, og gjennom å rekruttere flere tannpleiere til den fylkeskommunale tannhelsetjenesten i Hallingdal.
I hele prosjektperioden har det vært en forutsetning at tilskuddsmidlene skulle dekke kostnader til prosjektorganisasjonen, i hovedsak lønn til prosjektleder og til drift av prosjektet som prosjekt. I tillegg har tilskuddsmidlene dekket et basisbeløp knyttet til fylkeskommunens avtale med privatpraktiserende tannleger i Hallingdal. Dette er tannleger som har inngått avtale om å yte nødvendig tannhelsehjelp på vegne av fylkeskommunen, slik tannhelsetjenesteloven § 1-1 åpner for. På det meste har det årlige tilskuddet fra Helsedirektoratet utgjort drøye 500 000 kroner.
De største kostnadene i prosjektet har vært honorarer til de privatpraktiserende tannlegene. Dette er honorarer for undersøkelse og behandling av de aktuelle pasientene som har rett til nødvendig tannhelsehjelp. Under hele prosjektperioden har det vært en forutsetning at dette er kostnader som fylkeskommunen skal bære. Det følger av tannhelsetjenesteloven § 5-1.
Det er i samsvar med regelverket for forvaltning av tilskuddsmidler at tilskudd til forsøk og aktiviteter av prosjektkarakter skal være tidsavgrenset. Det er derfor rimelig at tilskuddet fra staten opphører etter 3-5 år. Så er det opp til fylkeskommunen som ansvarlig forvaltningsorgan å ta stilling til videreføring av den driftsformen som har blitt prøvd ut i forsøket. Så langt departementet har forstått innholdet i sluttrapporten fra prosjektet, har samarbeidet gjennom kjøp av tjenester fra privatpraktiserende tannleger bidratt til at andelen eldre, langtidssyke og uføre i hjemmesykepleien, som har mottatt gratis tannhelsehjelp, blitt doblet. Før prosjektstart var det ca 30 pst av pasientene i de aktuelle gruppene som mottok nødvendig tannhelsehjelp. Gjennom prosjektet har dette økt til over 60 pst, og det er etablert gode samarbeidsrutiner med de kommunale pleie- og omsorgstjenestene. Hele 65 pst av brukerne i psykisk helsevern har gjennom prosjektet fått tannhelsehjelp av privatpraktiserende tannlege. Disse tannlegene er som regel deres ”gamle” tannlege eller den tannlegen de tidligere har gått til, inntil de fikk rettigheter etter tannhelsetjenesteloven.
Jeg synes det er beklagelig at ikke Buskerud fylkeskommune viderefører det som har vært vellykket i prosjektet, med mindre de på annen måte sikrer at minst like høy andel av de aktuelle pasientgrupper kan motta nødvendig tannhelsehjelp. Fylkeskommunens kostnader er, slik jeg forstår det, ikke lenger knyttet til prosjektet som prosjekt, men til de merkostnader det innebærer at andelen eldre, langtidssyke og uføre i hjemmesykepleien som har mottatt og takket ja til en rettighet til gratis tannhelsehjelp, har økt til det dobbelte. Denne rettigheten er fylkeskommunen forpliktet til å ivareta, og har siden 1984 blitt finansiert gjennom statens rammefinansiering til fylkeskommunene. Det er således innenfor fylkeskommunens ansvar å beslutte eventuell videreføring av samarbeidet med de privatpraktiserende tannleger i Hallingdal.
Siden tannhelsetjenesteloven trådte i kraft i 1984 har det vært opp til den enkelte fylkeskommune i hvilket omfang de ønsker å inngå avtale med privatpraktiserende tannleger for å løse de lovpålagte oppgavene. I forbindelse med oppfølgingen av Stortingets bevilgning av midler til fylkeskommunene for å yte gratis tannhelsehjelp til rusmiddelavhengige som er under organisert rusomsorg, har mange fylkeskommuner inngått avtale med privatpraktiserende tannleger. Resultatene fra prosjektet i Hallingdal er godt formidlet til de andre fylkeskommunene, og både departementet og Helsedirektoratet oppfordrer fylkeskommunene i ulike sammenhenger til å involvere de privatpraktiserende tannlegene i det offentlige tannhelsearbeid. Samarbeid mellom fylkeskommunene og de privatpraktiserende tannlegene om oppgaveløsning er også belyst i St.meld. nr 35 (2006-2007) Framtidas tannhelsetjenester. I forbindelse med regjeringens oppfølging av Stortingets behandling av meldingen, har departementet igangsatt et arbeid med revisjon av lov om tannhelsetjenesten. Erfaringene fra prosjektet i Hallingdal og med kjøp av tjenester knyttet til tannbehandling av rusmiddelavhengige, utgjør et viktig kunnskapsgrunnlag i disse vurderingene. I tillegg vil jeg se på hvordan ordningen med fritt valg fungerer i våre naboland.