Skriftlig spørsmål fra Elisabeth Røbekk Nørve (H) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1246 (2009-2010)
Innlevert: 25.05.2010
Sendt: 25.05.2010
Besvart: 31.05.2010 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Elisabeth Røbekk Nørve (H)

Spørsmål

Elisabeth Røbekk Nørve (H): Ser statsråden faren for kapasitetsproblemer og økte ventelister for sjukehuset i Ålesund, dersom føde og akutt ved Volda sjukehus nedlegges, samtidig som pasienter fra Rauma og Vestnes velger seg Ålesund sjukehus dersom de to sjukehusene i Molde og Kristiansund erstattes med et felles sjukehus, beliggende mellom de to byene, og kan statsråden garantere at dette ikke vil gi et dårligere tilbud for befolkningen i områdene Ørsta, Volda og i Romsdalen?

Begrunnelse

I Sunnmørsposten 22. mai, kunne en lese at Helse Midt legg opp til total nedlegging av Volda sjukehus, ved at både føden og akutten fjernes. Uttalen bygger på en skriftelig orientering fra Helse Midt sin prosjektleder for Strategi 2020, Daniel Haga. Helseforetaka har nå hatt utkastet til høring, og fått i oppgave å sjå på økonomiske konsekvenser. Føringen som Helse Sunnmøre fikk presentert var: "Beregningene har tatt utgangspunkt i at fødetilbudet i Helse Sunnmøre samles i Ålesund og akuttberedskap innenfor kirurgi og ortopedi samles i Ålesund." Når det her blir vist til at endringene skal ses på utifra økonomiske konsekvenser, er det all grunn til å minne om at et samlet Storting har sagt at det ikke skal foretas økonomisk motiverte omstillinger som fører til et dårligere fødetilbud. Det er også på sin plass å påpeke at en før det eventuelt gjøres omstillinger som får så store konsekvenser for befolkningen, må en ha helt klart for seg at Ålesund sjukehus som eventuelt skal ta imot mellom 400 og 500 flere fødende i tillegg til akuttberedskap innenfor kirurgi og ortopedi fra Volda, har nødvendig plass og kapasitet til dette på en god og forsvarlig måte. Samtidig må en være våken for at dersom det blir vedtatt å bygge et nytt felles sjukehus for Molde og Kristiansund, slik Regjeringen nå har under utredning og at dette plasseres midt mellom de to byene, vil mest trulig en stor del av pasientene på Sunnmørssiden av Romsdalsfjorden som i dag sokner til Molde sjukehus, naturlig bli en del av Ålesund Sjukehus. Samtidig vet vi at Volda sjukehus allerede i dag har pasienter fra Sogn og Fjordane, og at når Kvivsvegen mellom Volda og Førde er på plass om to år, vil Volda sjukehus kunne styrke seg ytterligere. Jeg mener at det som nå gjøres er forhastet, og at både Statsråden og De Regionale Helseforetakene plikter å se totalbildet av de strukturendringene som regjeringen har igangsatt, og på den måten sikre at både sikkerhet og kvalitet opprettholdes på minst like godt nivå som i dag. Det forventes også at helsekøene reduseres fremfor å øke slik de har gjort under dagens regjering. Det forventes også at kvaliteten på helsetilbudet ikke blir svekket fordi den totale behandlingskapasiteten bygges ned i vår del av helseregionen.

Anne-Grete Strøm-Erichsen (A)

Svar

Anne-Grete Strøm-Erichsen: Et godt helsevesen handler om god kvalitet og trygge tjenester. Regjeringens politikk er klar: Ingen lokalsykehus skal legges ned.

I Soria Moria-erklæringen åpner regjeringen for at enkelte sykehus skal kunne gjøre andre arbeidsoppgaver enn i dag, bl.a. sett i sammenheng med Samhandlingsreformen. Dagens desentraliserte sykehustilbud skal opprettholdes. Dette vil sikre nærhet til akuttfunksjoner og fødetilbud, selv om slike tilbud ikke gis ved alle sykehusene.

I oppdragsdokumentene til regionale helseforetak for 2010 har jeg pekt på at det er nødvendig med fortsatt utvikling og omstilling av tilbudet i spesialisthelsetjenesten, dette for å møte endringer i sykelighet, endringer i alders- og befolkningssammensetning, ny medisinsk teknologi og endret pasientrolle. Arbeidet med bedre arbeidsdeling mellom sykehus skal videreføres. Regionale helseforetak har satt i gang prosesser for å utvikle og omstille spesialisthelsetjenesten, herunder funksjonsdeling mellom sykehusene. Arbeidet med strategi 2020 i Helse Midt-Norge er en del av dette arbeidet.

Som kjent har jeg gitt nylig gitt tilbakemelding til Helse Midt-Norge RHF om nye Molde sjukehus hvor jeg har bedt om at det utredes to tilleggsalternativer: ett hvor driften videreføres i nåværende sykehuslokaler og ett hvor det utredes et felles sykehus for befolkningen i Nordmøre og Romsdal. I tillegg har jeg bedt om at det foreliggende konseptet for nye Molde sjukehus tilpasses samhandlingsreformens grunnintensjon om at flere skal behandles utenfor sykehus og de forutsetningene om endringer i

funksjons- og oppgavefordelingen som er lagt til grunn i helseregionens egen strategiprosess.

Stortinget er tidligere underrettet om at det ikke skal foretas strukturendringer i fødetilbudet før regionale flerårlige og helhetlige planer er utarbeidet i tråd med Innst. S. nr 240 (2008-2009), jf St.meld. nr 12 (2008-2009) En gledelig begivenhet – om en sammenhengende svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg.

Jeg informerte Stortinget 10. april i år om at jeg har utsatt fristen for de regionale helseforetakene til 1. oktober 2010 for å sikre lokal forankring, og at planene er i samsvar med Regjeringens politikk. Jeg understreket at lokale prosesser må ha bred deltakelse fra brukere, ansattes representanter og lokale politiske myndigheter sammen med berørte kommuner. Videre har jeg bedt om at de regionale planene skal forelegges departementet.

Det som gjengis i avisen Sunnmørsposten 22. mai er en vurdering fra fagnettverket i gynekologi og obstetrikk i forbindelse med Helse Midt-Norge RHFs arbeid med strategi 2020.

Helse Midt-Norges Strategi 2020 vil også legge premisser for regionens plan for fødselsomsorg. Jeg har gitt tydelige signaler til Helse Midt-Norge RHF om at det ikke er aktuelt å endre eller flytte funksjoner før alle utredninger er ferdige. Dette gjelder også regional plan for fødselsomsorg.