Skriftlig spørsmål fra Kari Kjønaas Kjos (FrP) til barne-, likestillings- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:1267 (2009-2010)
Innlevert: 26.05.2010
Sendt: 27.05.2010
Besvart: 03.06.2010 av barne-, likestillings- og inkluderingsminister Audun Lysbakken

Kari Kjønaas Kjos (FrP)

Spørsmål

Kari Kjønaas Kjos (FrP): Synes statsråden det er en god og tilfredsstillende behandling av et barn at de blir flyttet rundt fra sted til sted som om de skulle være en pakke?

Begrunnelse

En gutt på 10 år, har en tid bodd i fosterhjem men dette fungerte etter en stund svært dårlig. Derfor ble gutten flyttet til Gullhella i Asker.
Etter 2 måneder på denne barnevernsinstitusjonen har gutten nå fått beskjed om at den skal legges ned. I påvente av at barnevernet skal finne egnet bosted, må gutten nå flytte til et beredskapshjem.
Gutten som i utgangspunktet har kommet i en vanskelig situasjon han selv ikke er skyld i, får enda en belastning han ikke fortjener.
Folk som står gutten nær stiller spørsmålstegn ved hvorfor han ble flyttet til et sted man visste skulle legges ned med det første, av den grunn er de naturlig nok bekymret for videre tilbud for denne gutten.

Audun Lysbakken (SV)

Svar

Audun Lysbakken: Jeg vil begynne med å takke stortingsrepresentant Kjønaas Kjos for at hun reiser et viktig spørsmål. Utilsiktede flyttinger er ikke bra for barn.

Jeg håper stortingsrepresentanten har forståelse for at jeg ikke kan gå inn å kommentere enkeltsaker. På generelt grunnlag kan jeg si følgende:

For de aller fleste barn og unge er hjelp i hjemmet eller fosterhjem den beste løsningen. Samtidig er det også dokumentert at et institusjonstilbud er det beste tiltaket for noen barn. Faglige vurderinger med utgangspunkt i barnets beste skal alltid ligge til grunn for valg av tiltak.

Dessverre er flyttinger noen ganger ikke til å unngå. Det kan være fordi barnet har vansker som fosterfamilien ikke greier å håndtere, eller fordi samspillet i fosterfamilien blir skadelidende. For å kunne forebygge og i størst mulig grad forhindre at dette skjer, bygger det statlige barnevernet opp tilbud som skal støtte og veilede fosterfamilier når situasjonen blir vanskelig. For eksempel styrkes beredskapsavdelingen ved Gullhella barnevernsenter med fire hjem. Gjennom omstillingen av barnevernssenterets akutt- og korttidsavdeling til en familieavdeling med fem plasser for foreldre og barn, vil et ressursteam følge opp forsterkede fosterhjem ved barne- og familiesenteret. Arbeidet inkluderer aktivt miljøterapeutisk arbeid med barna og deres ulike nettverk, og skal sikre kvaliteten i omsorgstilbudet og forhindre utilsiktede brudd i beredskaps- og forsterkede fosterhjem.

I alt barnevernsarbeid er det barnets beste som skal veie tyngst. Barne-, ungdoms- og familieetaten skal gjennomføre plasseringer på en måte som i første rekke ivaretar dette.