Skriftlig spørsmål fra Trine Skei Grande (V) til kulturministeren

Dokument nr. 15:1272 (2009-2010)
Innlevert: 27.05.2010
Sendt: 27.05.2010
Besvart: 04.06.2010 av kulturminister Anniken Huitfeldt

Trine Skei Grande (V)

Spørsmål

Trine Skei Grande (V): I forbindelse med forhandlinger i WIPO i mai 2009 lanserte Brasil, Ekvador og Paraguay et forslag om at publikasjoner som er produsert for blinde, svaksynte og andre lesehemmede - i blant annet formatene punktskrift, stor skrift, på lyd eller i digitalt format - skal kunne benyttes i andre land enn der de er produsert.
Hva er regjeringens posisjon i forhold til dette forslaget?

Begrunnelse

Undertegnede viser til Dokument nr. 15:1290 (2008-2009), hvor det bl.a. fremgår at regjeringen er opptatt av å finne gode internasjonale løsninger for blinde og svaksynte.
Blinde og svaksynte, samt en del andre som har lesevansker, bør i størst mulig grad få produsert tekst i punktskrift, stor skrift, på lyd eller i digitalt format for å kunne nyttiggjøre seg av disse. Imidlertid utkommer bare en liten del av publikasjoner som blir produsert i ett eller flere av disse formatene. Publikasjoner av denne art innen de store språkområdene vil etter det undertegnede erfarer kunne benyttes i flere land, men på grunn av dagens opphavsrettslige regler lar dette seg ikke uten videre gjøre.

Anniken Huitfeldt (A)

Svar

Anniken Huitfeldt: I den tid som er gått siden representanten Skei Grande stilte spørsmål om det samme temaet i juni 2009 (spørsmål til skriftlig besvarelse nr.1290 (Dokument nr. 15:8 (2008-2009)) har WIPOs opphavsrettskomité hatt et ordinært møte og har avholdt en uformell konsultasjon. Norges innlegg fra disse to møtene ligger vedlagt: det samme gjør konklusjonene fra det ordinære møtet i opphavsrettskomiteen SCCR fra desember 2009.
Norge har forholdt seg nøytralt positivt til traktatforslaget fra Brasil, Ecuador og Paraguay; uten å gi det direkte støtte. World Blind Union – som var organisasjonen som utarbeidet traktatforslaget - har gjort et stort arbeid og fortjener honnør for at de har fått spørsmålet så høyt opp på dagsordenen. Samtidig antar jeg at spørsmålet ikke tjent med å forseres i et allerede vanskelig forhandlingsklima. Det er også sannsynlig at det vil bli fremmet alternative forslag på det ordinære møtet i opphavsrettskomiteen i slutten av juni i år.
Det har blitt hevdet at traktatforslaget til Brasil m.fl. gir noe ufullstendige løsninger mht. det som kanskje er hovedproblemet internasjonalt: nemlig å sikre distribusjon over landegrensene av åndsverkbeskyttet materiale i blindeskrift eller i annen tilpasset form for lesehemmede. Sannsynligvis er det ikke utelukkende dagens opphavsrettslige regler som skaper det World Blind Union kaller ”bokhungersnøden” (the book famine) men også tekniske og økonomiske faktorer. Norge har støttet og vært involvert i det fortsatte arbeidet med den frivillige samarbeidsplattformen der synshemmedes organisasjoner, forlagsbransjen og WIPO-sekretariatet arbeider med å finne praktiske løsninger.
I Norden har det nylig blitt mulig for funksjonshemmede å låne tilpassede lydbøker også fra de andre nordiske land. Dette er helt i tråd med gjeldende internasjonal opphavsrett. Etter gjeldende opphavsrettskonvensjoner er det en vid adgang til å ha omfattende unntak og avgrensinger til fordel for funksjonshemmede: noe som Norge og svært mange andre land har i dag. Det er også full anledning til å inngå avtaler om distribusjon over landegrensene slik som de nordiske lands lyd- og blindeskriftsbibliotek har gjort.
Jeg legger stor vekt på å finne en god og velfungerende løsning; men som ellers i WIPO-samarbeidet må vi dessverre være forberedt på at det kan ta tid. Norge vil fortsette arbeidet for at det internasjonalt skal finnes gode og praktiske løsninger for at blinde, svaksynte og andre lesehemmede skal sikres tilgang til åndsverk over landegrensene.