Skriftlig spørsmål fra Robert Eriksson (FrP) til arbeidsministeren

Dokument nr. 15:1273 (2009-2010)
Innlevert: 27.05.2010
Sendt: 27.05.2010
Besvart: 09.06.2010 av arbeidsminister Hanne Inger Bjurstrøm

Robert Eriksson (FrP)

Spørsmål

Robert Eriksson (FrP): Under behandlingen av Innst. O. nr. 35 (2008-2009) ble det vedtatt at ved tilbakebetaling til NAV etter feilutbetaling til en bruker skulle hele beløpet samt skattetrekket, tilbakebetales. Det ble lagt til grunn at skatten ville bli betalt brukeren etter skatteoppgjøret den påfølgende vår/sommer. Personer som opplever dette finner det svært urimelig å måtte betale tilbake større beløp enn de har mottatt.
Vil statsråden vurdere å endre dette regelverket slik at tilbakebetalingen ikke overstiger utbetalt beløp?

Begrunnelse

Det virker urimelig for en bruker å måtte betale tilbake beløp som aldri er mottatt - kanskje særlig i de tilfeller feilutbetalingen skyldes NAV. En bruker som gikk over fra en ytelse til en annen mottok en måned utbetaling fra begge ordningene. Hun hadde selv utrykkelig informert NAV om overgangen og at hun håpet det ikke ble vanskeligheter med utbetalingen i forbindelse med overgangen. Den ene ytelsen skulle selvfølgelig tilbakebetales - noe brukeren var helt inneforstått med. Hun ble sjokkert da hun fikk krav om å betale tilbake også skattetrekket som var direkte innbetalt til Skatteetaten fra NAV. Kravet gjorde et dypt innhugg i hennes rettmessige utbetaling og gjorde det vanskelig for henne å klare seg økonomisk angjeldende måned. Tilbakebetalingen fra Skatteetaten - hvis den i det hele tatt inntreffer - vil ikke skje før om et år hvis feilen oppstår tidlig i året. Det virker svært urimelig at brukerne skal måtte ta ansvaret og belastningen for at NAV gjør feil. Isteden burde, i slike tilfeller, tilbakebetalingen foregå fleksibelt og med respekt for at det er NAV som har gjort feilen - ikke brukeren!

Hanne Inger Bjurstrøm (A)

Svar

Hanne Inger Bjurstrøm: En feilutbetaling vil som regel føre til at stønadstakeren må betale høyere skatt enn om feilutbetalingen ikke hadde skjedd. Ved tilbakekreving ble det tidligere gjort fradrag for denne merskatten. Fra januar 2009 ble dette endret, slik at feilutbetalingen kreves tilbake med bruttobeløp. Mottakeren må selv ta opp de skattemessige konsekvensene av feilutbetalingen.
Bakgrunnen for endringen var at ordningen med fradrag for merskatt var komplisert. I den forbindelse gjør jeg oppmerksom på at fradraget ikke gjaldt foretatt skattetrekk, men merskatten ved den endelige skatteligningen. Som kjent kan det være betydelige forskjeller her. Dette betyr at samspillet mellom skatt og feilutbetaling er vesentlig mer sammensatt enn foretatt skattetrekk. For å få riktig fradrag på grunn av merskatt, må det blant annet tas hensyn til om stønadstakeren ble pålagt restskatt eller fikk tilbakebetalt skatt fra skatteetaten. Den beste garantien for et riktig resultat får man derfor ved den ordningen som ble gjennomført, nemlig at Arbeids- og velferdsetaten krever tilbake hele feilutbetalingen, og stønadstakeren selv ordner opp i forhold til skatteetaten.
Jeg tviler ikke på at den enkelte kan oppleve det som urimelig å måtte betale tilbake også den delen av den feilutbetalte ytelsen som er sendt skatteetaten. Tilbakekreving av feilutbetalinger forutsetter imidlertid at stønadstakeren ikke har vært i aktsom god tro ved mottak av det aktuelle beløpet. Dette gjelder enten stønadstakeren har framkalt utbetalingen eller utbetalingen skyldes en ren feil i Arbeids- og velferdsetaten. I begge tilfellene vil man finne alle skyldgrader fra forsett til vanlig uaktsomhet.
Ifølge folketrygdloven § 22-15 fjerde ledd skal vurderingen av spørsmålet om tilbakebetaling skje som følger:

”Det skal settes fram krav om tilbakebetaling etter første til tredje ledd med mindre særlige grunner taler mot det. Det legges blant annet vekt på graden av uaktsomhet hos den som kravet retter seg mot, størrelsen av det feilutbetalte beløpet, hvor lang tid det er gått siden utbetalingen fant sted og om feilen helt eller delvis kan tilskrives Arbeids- og velferdsetaten, Helsedirektoratet eller organ underlagt Helsedirektoratet. Tilbakebetalingskravet kan herunder settes til en del av det feilutbetalte beløpet. Når den som kravet retter seg mot har opptrådt forsettlig, skal krav alltid fremmes, og beløpet kan ikke settes ned.”

Det er dermed i stor grad åpnet for å ta rimelige hensyn ved fastsettingen av tilbakebetalingskravet. Når tilbakebetalingskravet først er fastsatt, er imidlertid utgangspunktet at feilutbetalingen skal kreves tilbake.
Jeg er likevel enig med stortingsrepresentant Robert Eriksson i at Arbeids- og velferdsetaten generelt bør kunne vise fleksibilitet når beløp skal tilbakebetales, og forventer at slik fleksibilitet utføres når bruker åpenbart har vært utsatt for feil fra Arbeids- og velferdsetatens side.